Bedre luftkvalitet og større energibesparelser i UiBs bygg

Det nye systemet gjør det mulig å tilpasse byggene bedre til bruksmønsteret til de som jobber der. Tidligere slo lys og ventilasjon seg av og på til faste tider av døgnet. Nå merker bygget selv når mennesker er tilstede. Det betyr blant annet at studenter som sitter langt utover kvelden fortsatt får frisk luft fra ventilasjonsanleggene.

Systemet er innført på budsjett nesten ett år før planen og gir store energibesparelser, men overingeniør Svein Erik Johannessen på Eiendomsavdelingen (EIA) mener at et bedre tilbud til brukerne av byggene kanskje er det viktigste resultatet.

– Mye av nytteverdien er økt komfort. På Naturhistorisk Museum fantes det ikke ventilasjon, og varmeanlegget var gammelt. Det var alltid kaldt i bygget og det var uten avfuktning. Nå har bygget ventilasjon, oppvarming og avfuktning. Dermed har historiske gjenstander det langt bedre og brukerne er fornøyde, sier Johannessen.

Enklere å bruke

Da UiB startet arbeidet med nytt SD-system opererte man med mellom 10 og 12 forskjellige systemer som var vanskelig å holde styr på. Ett felles system har gitt bedre flyt i arbeidet, og man kan involvere langt flere enn det man kunne tidligere.

– En av de store fordelene med et felles system er likt brukergrensesnitt. Tidligere måtte de som skulle jobbe med dette lære seg masse forskjellige systemer. Nå er opplæringen blitt mye enklere. Med dagens system er det også ubegrenset hvor mange samtidige brukere vi kan ha, og vi kan logge oss på hvor som helst og diskutere med konsulenter, driftsteknikere og andre. Alle ser det samme bildet, sier Johannessen.

Bruker værvarselet for å spare energi

Johannessen forteller at SD-systemet nå styrer varme og kjøling ved hjelp av data de får direkte fra værvarslingen på yr.no. Dette gjør at de hele tiden ligger i forkant.

– Om det er litt kaldt så setter vi ikke i gang oppvarming hvis vi uansett ser at temperaturen skal stige mye i løpet av de neste timene. På samme måte kjøler vi ikke ned bygg når temperaturen snart skal falle. På de store byggene ligger vi 24 timer foran, på de mindre er det snakk om 6-7 timer.

Systemet er også langt bedre skikket til å styre etter behovene i byggene nå enn tidligere. Under corona-nedstengingen stengte de nyere byggene ned av seg selv, uten at man måtte gjøre særlig tiltak.

– Energisparingen vi gjør nå kunne vi ikke gjort med de gamle systemene, sier Johannessen.

Overingeniør Steinar Sundberg ved EIA leder arbeidet med energieffektivisering på UiB, han mener mange små ting sammen har gjort store utslag, men at å automatisere et bygg også kan ha stor betydning alene.

– I Jahnebakken 5 slettet vi alt som lå i kalenderen om driftstider og ventilasjon og lot bygget bestemme varme og ventilasjon selv basert på værvarselet. Det ble en reduksjon på nesten ti prosent i energibruken på et bygg som allerede var tipp topp og hadde helt nytt utstyr. Det samme er gjort på Dragefjellet skole der energiforbruket har falt fra 174 kWh til 60 kWh per kvadratmeter per år, sier Sundberg.