Minneord om Egil Lillestøl (1938-2021)

Det var med stor sorg vi mottok nyheten om professor emeritus Egil Lillestøls bortgang. Egil var født den 19. mars 1938 i Bergen. Han ble cand. real. ved Fysisk institutt Universitetet Bergen i 1964 og dr. philos i 1970, samme sted. Egil har vært ansatt ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT, tidl. Fysisk institutt) gjennom sitt yrkesaktive liv, siden 1984 som professor. Forskningen innen elementærpartikkelfysikk resulterte imidlertid i flere lange utenlandsopphold, i Frankrike, Tyskland, og ved forskningssenteret CERN, Sveits.

Egil var likevel alltid Bergenspatriot, og holdt levende kontakt med vår lokale forskningsgruppe. Det var alltid hyggelig og inspirerende når han var i Bergen, og med på ’10-kaffen’. I en lengre periode hadde han delt stilling mellom UiB og CERN. Dette kom studentene til gode, for han var en glimrende foreleser, og skjøttet i alle år sine undervisningsplikter på en forbilledlig måte. Sammen med Ola Hunderi og Jan R. Lien forfattet han et læreverk i generell fysikk for universiteter og høgskoler. Ettersom noe lignende ikke fantes på norsk, var dette høyst kjærkomment, og verket har vært i bruk i Bachelor-undervisningen i fysikk i mange år.

Egil var en glimrende formidler. I 1994 kom den populærvitenskapelige boken «The Search for Infinity», (norsk oversettelse «Ferden mot det uendelige») i samarbeid med Gordon Fraser (CERN) og Inge Sellevåg (tidl. journalist i Bergens tidende). Den fins også på tysk og fransk og mange andre språk. I 2007 ble Egil tildelt Norges forskningsråds formidlingspris for «formidling av grunnleggende fysikk til skoleelever og publikum, en allmennrettet formidling av svært høy kvalitet». Fra 1992 til 2009 var han leder for «The European School of High-Energy Physics» som CERN og det russiske forskningssenteret, JINR, organiserer årlig i samarbeid med varierende vertskap rundt om i Europa.

Egil hadde stor betydning for IFTs gruppe for partikkelfysikk, og dens faglige profil. Han fikk gruppen med i det store DELPHI-eksperimentet ved CERN på midten av 80-tallet. Dette ble starten på et nasjonalt samarbeid innen miljøet, idet forskningsgruppen i Oslo også kom med. Dette nasjonale samarbeidet mellom de to universitetene lever fortsatt i beste velgående gjennom den norske deltakelsen i to store eksperiment ved CERN, ’ATLAS’ og ’ALICE’.

Egil ble i 1990 nestleder for CERNs avdeling for eksperimentell fysikk. Fra da var han en naturlig talsmann for hele det norske miljøet innen subatomær fysikk. Noen år senere ble han leder for Norges forskninsråds komité for forvaltning av CERN følgeforskningsmidler. I en tid med lite erfaring i NFR med forskningsprosjekter med lang tidshorisont la han ned et stort arbeide for å forklare nødvendigheten av solid og langsiktig finansiering av vår forskning. Han var nok miljøets beste person for akkurat den jobben!

Egil var aktiv lenge etter oppnådd pensjonsalder. Han ble et sterkt talerør for forskning på sikker kjerneenergi, og en aktiv deltaker i et samarbeid ved CERN som arbeidet med et konsept for et akseleratordrevet kjernekraftverk basert på Thorium. Egil må vel anses som grunnen til at det i 2008 ble laget en offentlig utredning om mulighetene for bruk av Thoriumressursene i Norge, og konstruksjon av et kjernekraftverk basert på Thorium.

Egils faste bopel etter oppnådd pensjonsalder har vært i Frankrike, ikke langt unna CERN. Det var i mange år hyggelig å støte på ham der, tilfeldig i kafeteriaen eller i forbindelse med et spennende faglig foredrag. Det var alltid inspirerende og engasjerende å samtale med ham om vitenskapelige og andre tema. Vi konstaterer med sorg at slike møter ikke lenger vil finne sted, og sender våre varmeste kondolanser til hans kone, Danielle, og øvrige familie.

Bjarne Stugu, for venner og kolleger ved Institutt for fysikk og teknolog