YTRING
Er doktorgradsutdanningen ved UiB en god nok forberedelse til arbeidslivet?
Både ja og nei, skriver professor Kjersti Fløttum i denne Ytringen.
Professor, fransk språk
! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.
Er doktorgradsutdanningen ved UiB en god nok forberedelse til arbeidslivet?
Både ja og nei.
Ja, fordi en ny undersøkelse fra NIFU viser at nesten alle (97%) av doktorene som disputerte i årene 2013, 2014 og 2015 oppgir at de er i arbeid. Et svært viktig og gledelig resultat er det også at doktorene jevnt over er «fornøyd med egen arbeidsmarkedstilpasning og den kompetansen doktorgraden har gitt dem». For detaljer, og andre interessante resultater, se Doktorgradsundersøkelsen 2019.
Nei, fordi det på noen områder er avvik mellom det doktorene har ervervet seg som kompetanse i løpet av doktorgradsutdanningen og den kompetansen som etterspørres i jobbsammenheng.
Det er på noen spesifikke områder med hensyn til arbeidsoppgaver at de, i gjennomsnitt, opplever slike utfordringer: innovasjon/nytenkning, ledelse og samarbeid. Det er variasjoner både med hensyn til disiplin og arbeidssted, men likevel grunn til å merke seg disse områdene, som er viktige uansett i hvilken sektor man har jobb.
I UiBs Handlingsplan for forskerutdanning 2016-22 legges det stor vekt på karriereutvikling: «Kandidatene skal gis kunnskaper om karriereutvikling både i akademia og arbeidsmarkedet for øvrig.»
Kanskje er det vi veiledere som bør bestrebe oss på å gi kandidatene våre muligheter til å øve seg i ledelse og samarbeid
Kjersti Fløttum
Planen inneholder videre et delmål om innovasjon: «Forskerutdanningen skal bidra til forskningsdrevet innovasjon». Derimot inneholder planen intet spesifikt om kompetanse i ledelse (som for eksempel å lede prosjekter og oppmuntre kollegaer) eller om samarbeid (arbeide konstruktivt sammen med flere og anerkjenne deres arbeid).
Kan vi gjøre noe med dette? Mange vil kanskje si at doktorgradsutdanningen først og fremst skal sørge for at kandidatene våre er «i forskningsfronten innenfor sitt fagområde», at de utvikler god metodekunnskap, evne til kritisk og analytisk tenkning og problemløsning, og at opplæringsdelen allerede inneholder mye innenfor generiske og overførbare ferdigheter.
Det er selvfølgelig riktig, men likevel kan det være grunn til å diskutere hvordan vi kan styrke ferdigheter som dem nevnt i NIFUs rapport. Kanskje er det vi veiledere som bør bestrebe oss på å gi kandidatene våre muligheter til å øve seg i ledelse og samarbeid, for eksempel innenfor forskergruppen de er en del av eller innenfor det fagmiljøet de tilhører, og/eller på ulike nasjonale og internasjonale arenaer.
