Gjør tannlegestudentene tryggere før praksis

Før studentene skal ut i praksis i den offentlige tannhelsetjenesten, samles de med veilederne sine på et heldagsseminar for å forberede seg. Seminaret er en del av praksisstudiet på Institutt for klinisk odontologi.

– I den eksterne praksisen blir studentene plasserte i klinikker over hele Norge, også til ukjente steder. Når du skal ut i praksis som tannlegestudent skal du også behandle mange forskjellige pasientgrupper, som gjør det ekstra utfordrende, sier professor Rune Johan Krumsvik på Institutt for pedagogikk.

På seminardagen sitter studentene i et stort auditorium. Her tok få tidligere ordet for å formidle hva de følte seg usikre på rundt praksisen.

Samtidig har undersøkelser vist at nesten 70 prosent føler seg spente på hva som venter dem.

– Siden rammene til denne dagen er knappe, ville vi derfor prøve å skape noe som fanger opp behovene til både veilederne og studentene, forklarer han.

Svarer anonymt med responsteknologi

I 2010 startet derfor Det psykologiske fakultet og Det medisinske fakultet en tverrfaglig undervisningsstudie, som nå er publisert i Designs for learning. Studien en del av prosjektet «Formative Assessment in Higher Education».

En del av metoden de har brukt er responsteknologi og filmklipp fra autentiske praksissituasjoner, hvor studentene må vurdere kommunikasjonen mellom tannleger og pasienter.

Tannlegestudentene mottar lenker på e-post før seminaret. Etter å ha sett filmklipp sammen i auditoriet, diskuterer de disse og svarer på spørsmål med klikkere.

Både spørsmål og svar vises umiddelbart på storskjerm. De kan også skrive inn egne kommentarer digitalt, og alt skjer anonymt.

Svarene gjør det mulig for veilederne å se hvilke tema de bør diskutere med studentene på senere på dagen. I tillegg reflekterer studentene rundt casene med hverandre.

– Vi prøvde også uten klikkere, men da tok svært få ordet i disse store forsamlingene. Målet er derfor å gjøre det enklere for studentene å åpne seg opp til veilederne med det de er spente på før praksis. God kommunikasjon har også betydning for behandlingen av pasienter, fordi studentene blir tryggere og bedre forberedt på ulike situasjoner de kan møte, sier Krumsvik.

Letter overgangen til arbeidslivet

Praksisstudiet på tannlegestudiet ble opprettet i Bergen for 25 år siden, for å lette overgangen mellom studier og arbeidslivet.

I den eksterne praksisen skal studentene til små og store klinikker som er veldig forskjellige, og møter nye rutiner og pasientgrupper.

– Studentene er ikke ferdig utlærte etter fem år med studier, det er egentlig da det begynner. I praksisen har de fremdeles studentstatus. God kommunikasjon med veiledere er derfor viktig, for når de er ferdige tannleger er det vanskeligere å spørre andre hvis de lurer på noe, sier professor Kristin Klock på Institutt for klinisk odontologi. Hun var med på å etablere oppstarten, og er ansvarlig for ekstern praksis.

Åpner for diskusjon rundt følsomme tema

De startet med heldagsseminarene for at studentene kunne møte veilederne, gi alle samlet informasjon om læringsmål, og diskutere forventinger til praksisperioden.

Etter å ha jobbet med praksisstudiet i mange år, ser hun at det kan være vanskeligere å få de unge i dag til å dele med andre hva de føler seg usikre på.

– Vi har flinke studenter med høyt karaktersnitt. Siden de gjerne vil gjøre det bra, så ønsker de kanskje ikke blottstille seg ovenfor medstudenter og veiledere, sier Klock.

Den digitale metoden de bruker åpner derfor mer opp for diskusjoner rundt følsomme tema.

– Siden svarene er anonyme, ser vi at vi får opp virkelige problemstillinger som de kanskje ikke hadde turt å si ellers, og diskusjonen går bedre i en stor forsamling, sier hun.

Modnes i praksis

Underveis i praksisen fører også studentene dagbøker eller refleksjonsnotater, som er en del av en skriftlig rapport som leveres for godkjenning når de kommer hjem.

De har også et tilbakemeldingsseminar, hvor de diskuterer erfaringene sine med veileder og de andre studentene. Rundt 94 prosent melder at de har hatt meget godt eller godt utbytte av praksisen.

– De modnes veldig i den fasen. De kommer tilbake med stjerner i øynene og er klare for hva som venter dem etter studiene, sier Klock.

Kan brukes på andre fagfelt

Rune Krumsvik tror at det trengs mer av denne typen designbasert forskning hvor en går rett inn i undervisningssituasjonene, og ikke bare store og omfattende studier.

– Det er også mulig å bruke denne metoden i andre profesjonsutdanninger, sier han.

Både Krumsvik og Klock synes denne type tverrfaglig samarbeid mellom odontologi og pedagogikk har vært veldig positivt.

– Det har både vært faglig utfordrende og givende, og har båret frukter innen undervisning og forsking. Vi har så gode samarbeidsordninger ved ulike fakulteter at vi må utnytte det mangfoldet og ressursene som finnes på UiB, sier Kristin Klock.

Anonyme studentsitater er hentet fra heldagsseminaret og praksisevalueringene.