Dette skjer med avfallet på UiB

Overingeniør Steinar Sundberg er ansvarlig for avfallshåndteringen ved UiB, han forteller at universitetsansatte kanskje ikke er så flinke til å sortere som man skulle tro.

– Vi har mange smarte og høyt utdannede mennesker som jobber her, så i utgangspunktet vil man kanskje tro at vi er gode på sortering, men når vi undersøker hva som blir kastet hvor så viser det seg at vi ligger helt på det jevne med befolkningen for øvrig. Akademikere er altså ikke noe spesielt flinkere på dette enn mannen i gata.

Det er også forskjell på avfallssorteringsgraden fra bygg til bygg.

– Akkurat nå er folkene i Nygårdsgaten 5 de beste på sortering, der er vi oppe i 64%, som er bra, men det kan fortsatt bli bedre. Den dårligste sorteringsgraden er på 38% men hvem som har den skal jeg ikke si, humrer Sundberg.

Sorteringsgraden for UiB som helhet ligger på rundt 51%, og UiBs avfallsgeneral skulle gjerne hatt den langt høyere. Avfallshåndteringen til BIR er nemlig nå så god at samfunnet går glipp av mye ressurser om man fortsetter å kaste det meste i restavfallet.

– 80% sorteringsgrad er målet til UiB, og det er ikke uoppnåelig, sier Sundberg

Hva skjer med avfallet?

På UiB deles avfallet opp i 5 forskjellige avfallsfraksjoner som kan benyttes på forskjellige måter.

Papp, papir og kartong blir solgt til papirprodusenter som bruker dette til å produsere ny papp og emballasje. Denne typen avfall er en verdifull ressurs som oppnår nærmere 100% materialgjenvinning, forteller Sundberg.

Plasten blir samlet hos renovatør, og komprimert til store baller som blir sent til etter-sortering. I dag blir ca. 32% av plasten gjenvunnet, mens det resterende blir sendt til energigjenvinning (forbrenning).

Glass- og metallmaterialene blir solgt videre til produsenter av glass og metall, og blir til nye produkter. Det er ca. 10 ganger mer energikrevende å produsere metall fra grunnen av enn å smelte om eksisterende metall. Metall og glass er svært godt egnet for gjenbruk og er attraktivt avfall for produsenter av nye produkter, ifølge Sundberg.

Noe av det mest spennende som foregår på resirkulering er likevel det som gjøres på matavfall, sier han.

– Matavfallet fra UiB fraktes til et anlegg på Jæren, der det produseres biogass og biogjødsel. Biogass brukes blant annet som miljøsmart drivstoff, og biogjødsel tilfører jorden viktige næringsstoffer som på nytt går inn i matproduksjonen. Energi- og næringsinnhold utnyttes optimalt!

– BIR holder nå på å bygge et anlegg for matavfall på Voss hvor matavfallet fra UiB vil bli sendt så snart det står ferdig. Restavfallet etter prosessen vil bli brukt som gjødsel, og redusere behovet for import av kunstgjødsel. Biogassen som produseres fra UiB-avfall brukes bla som drivstoff til bilene som henter avfallet hos UiB. Skikkelig sirkulært, smiler Sundberg.

Mengden restavfall bør reduseres

Ifølge Sundberg er restavfall det man får dårligst uttelling på av alle avfallsfraksjonene. Avfallet sendes til forbrenning, og varmen fra anlegget produserer fjernvarme og strøm til bla annet UiBs bygninger. Selv om man får elektrisitet og oppvarming forsvinner materialressursene ut av kretsløpet.

– Husk på at så snart avfallet er forbrent, kan ikke ressursene brukes igjen, så det er viktig å sortere ut alle verdifulle deler av avfallet (for eksempel papp/papir, glass/metall osv.) før det går til forbrenning, sier Sundberg.

Restavfall er også det eneste avfallet som UiB må betale for å få fraktet bort, alle de andre fraksjonene tjener universitetet penger på å «selge» til BIR. I tillegg regnes restavfallet med som klimautslipp, noe som gir utslag på klimaregnskapet.

– Når restavfallet regnes med i klimautslippene til UiB blir det tilsvarende omtrent 3700 tonn i året med CO₂ utslipp. Dette er ca. 8% av klimagassutslippene til UiB, så klarer vi å bli bedre på sortering her så monner det, sier Sundberg.