YTRING

Professor Jens E. Kjeldsen er leder for talekonkurransen Ta ordet! Dette bildet er fra forberedelser til konkurransen.
Professor Jens E. Kjeldsen er leder for talekonkurransen Ta ordet! Dette bildet er fra forberedelser til konkurransen.

Vi lærer de unge å tenke klart og tale overbevisende

Talekonkurransen Ta ordet! har fått kritikk for at deltakerne deler personlige historier. Professor Jens E. Kjeldsen forklarer her hvordan man jobber med konkurransen og hvorfor den er et bidrag til retorisk medborgerskap.

! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.

Vi som jobber på universitetet skal gi ungdommen innsikt, kunnskap og kompetanse. Men vi har også et ansvar for å gi de unge retoriske redskaper, som gjør dem i stand til å tenke klart og uttrykke seg tydelig. Vi har en plikt til å bidra til at de blir retoriske medborgere.

Det arbeider vi aktivt med i Forskningsgruppen for retorikk, demokrati og offentlig kultur ved Informasjons- og medievitenskap. Vi gjør dette gjennom den nasjonale talekonkurransen Ta ordet! Som en del av universitetets samfunnsoppdrag underviser vi hvert år lærere og elever ved norske videregående skoler i hvordan de kan uttrykke seg overbevisende om viktige samfunnstema.

I desember kritiserte Dagbladets kommentar Merete Hobbelstad Ta ordet! for å premiere ungdommer for å ha vanskelige erfaringer, fordi noen av deltakerne forteller om personlige opplevelser.

Vi i Ta ordet! setter pris på den nasjonale interessen, men mener at kommentaren tar feil og bygger på utilstrekkelig innsikt i prosessen. Den debatten har vi allerede hatt, og jeg har blant annet svart på kritikken i Dagbladet og Dagsnytt 18. Her vil jeg derfor holde meg til å fortelle hvordan vi faktisk jobber og hva vi søker å oppnå.

Hvert år i august inviterer vi lærere ved norske videregående skoler til workshop i muntlig presentasjon og retorikk og tilbyr dem undervisningsopplegg de kan benytte. Lærerne bruker de deler av opplegget de ønsker, når de underviser elevene i å tenke klart og uttrykke seg tydelig.

Elevene holder 5-minutters taler og hver skole velger en skolevinner. Deretter holder vi fra Universitetet i Bergen workshop med skolevinnerne. Så kommer de de seks finalistene til storslått finale i den fullsatte Universitetsaulaen. Her fremfører de sine taler og blir vurdert av en uavhengig og faglig kompetent jury, ledet av sakprosaprofessor Anders Johansen.

I 2020 deltok 61 skoler fra hele landet, fra Longyearbyen i nord til Kristiansand i sør, fra Bergen i vest til Kirkenes i øst. Slik gir Ta ordet! Universitetet i Bergen en helt unik kontakt med lærere og elever fra hele landet. Dette møtet lærer ikke bare elevene noe om kommunikasjon og retorikk og arbeidet vi gjør på universitetet, det lærer samtidig oss hva som ligger norsk ungdom på sinne.

Ta ordet! er et bidrag til et aktivt og levende demokrati, som faktisk lytter til ungdommen. Prosjektet gir skolene et opplegg de kan benytte i undervisningen. Elevene får en annerledes læringserfaring og – viktigst – de får en fornemmelse av hva som er deres stemme i demokratiets samtaler og uregjerlige utvekslinger.

Den pedagogiske grunntanken er at elevene skal gjøre noe på riktig. De velger selv hva de vil snakke om og argumentere for, men det må være noe de synes er viktig og ønsker å overbevise sine medmennesker om. Talene kan være underholdende og morsomme eller tankevekkende og sørgelige, men de må ville noe. Elevene skal gripe inn i verden og forsøke å endre den.

Det er riktig at flere av finalistene har snakket om vanskelige personlige tema og brukt egne erfaringer, men talene er aldri private og intime. Vi følger elevene nøye når de ønsker å berette om egne erfaringer. Alle finalister får en personlig mentor, og vi hjelper elevene til å gjøre talene allmenne og samfunnsrettet, slik at ungdommene får selvtillit og kraft til å hjelpe andre gjennom talene sine.

Emnene som elevene tar opp gir et oppløftende bilde av unge som er engasjerte, setter viktige ting på dagsordenen og tenker på andre. Finalistene har for eksempel snakket om forurensende sjødeponi, skjebnen til folket i Venezuela, pelsdyrnæringens behandling av dyrene sine, undertrykkelse av Uigur-muslimene i Kina og Norges ansvar i flyktningkrisen.

Elevene har gitt oss oppgjør med jante-loven, skjønnhetsidealer og kroppspress, skapt forståelse for ensomhet blant eldre, jenter har snakket om depresjon og selvmord blant gutter, og gutter har snakket underholdende om stress og overforbruk i julen (se også full liste over finalistenes tema nedenfor).

Jeg er stolt over å jobbe på Universitetet i Bergen, som gir oss mulighet for å bruke våre innsikter til å bidra i det norske samfunn. Jeg er stolt over lærerne på alle de norske videregående som lærer elevene å argumentere klokt og tale klart. Men aller mest stolt er jeg over de tusenvis av unge som tar ordet og prøver å gjøre en forskjell.

Oversikt over tema i alle finale-talene i Ta ordet!

2020:

  • Holmlias ufortjente dårlige rykte
  • Sykdommen endometriose og kvinnehelse
  • Undertrykkelse av uigur i Kina
  • Fordommer og hets mot homofile Norge
  • Åpenhet om mental helse
  • Onani-tabu blant jenter/seksualundervisning

2019:

  • Utseendepress på underliv
  • Ensomhet blant eldre
  • Kjøpepress i julen
  • Mental helse og selvmord blant gutter
  • Eksamensordningen i vgs.
  • Omskjæring av jenter

2018:

  • Vern av Førdefjorden
  • Situasjonen i Venezuela
  • Flyktningers muligheter
  • Pelsdyrforbud
  • Nye former for kreftbehandling
  • Selvtillit og selvkritikk

2017:

  • Organdonasjon
  • Norsk flyktningpolitikk
  • Rasisme
  • Menneskeverd
  • Ensomhet som samfunnsproblem
  • Feminisme

2016:

  • Rasisme
  • Spissing i barneidretten
  • Spiseforstyrrelser
  • Norsk voldtektslovgivning
  • Rassikring på E39
  • Press på sosiale medier