Deltar i kampen mot en neglisjert sykdom

Hva skal skje på den internasjonale leprakonferansen 21.-22. juni?

I åpningsseremonien bidrar blant annet helseminister Ingvild Kjerkhol, Volker Türk, FNs høykommisær for menneskeretter, Yohei Sasakawa, WHO goodwill amabassadør, og lokalt fra Bergen, professor emeritus Lorentz Irgens.

Det blir også musikalske innslag - vi er jo i Grieghallen.

Ellers omhandler programmet ulike tema som belyser hvilke utfordringer lepra representerer slik som medisinske utfordringer, menneskerettigheter og verdighet, og ikke minst det historiske perspektivet som bidrar til å belyse hva man har lært om lepra.

Det bør også nevnes at Victoria Hislop deltar i en spesialsesjon. Hun er godt kjent blant mange nordmenn for boken "The Island".

Sist og ikke minst kommer det også leprapasienter som tidsvitner på hva det betyr å bli rammet av sykdommen.

Hva ser du selv mest fram til?

Jeg gleder meg til selve programmet og til å treffe kollegaer som arbeider med lepra.

Hva med publikummere uten kjennskap til medisinsk terminologi? Vil de få utbytte av paneldiskusjonene og foredragene?

Programmet har stor appell til mange ettersom det har en bred humanistisk vinkling, og ikke bare er rettet mot medisinske eksperter.

Lepra er utryddet i Norge, men eksisterer fremdeles i flere land. Hva skal til for å utrydde sykdommen på verdensbasis?

Å utrydde lepra krever innsats på mange områder. Kanskje den viktigste løsningen er å eliminere fattigdom i verden, og sørge for at alle får skikkelig skolegang. Det vil løse mange problemer, ikke bare lepra.

Å stille diagnosen og finne alle pasientene før sykdommen har fått tid til å gjøre permanent skade har stor betydning. Tidlig diagnose er helt avgjørende ettersom vi har effektiv behandling med "multidrug"-terapi, det vil si antibiotika. Problemet er at for den enkelte pasient er det vanskelig å innrømme og akseptere at man har lepra. Det er viktig at det offentlige helsevesenet i land med lepra sørger for å ta ansvar for diagnostisering og behandling av leprapasienter. Det vil også bidra til å redusere stigmatiseringen som sykdommen fører med seg.

Man trenger også å få mer kunnskap om hvordan sykdom sprer seg. Man antar at luftsmitte er viktig, men sykdommen er ikke veldig smittsom, og man må bo sammen med en leprapasient over måneder og år før sykdommen blir overført. Det kan tenkes at det finnes smitteveier som ikke er erkjent. Derfor er det viktig å finne ut om det også finnes andre smitteveier. Noen forskere lurer på om lepra kan overføres fra insekter.

Et hovedproblem, som Armauer Hansen også støtte på, er at det ikke lar seg gjøre å dyrke leprabasillen i laboratoriet. Dette er fortsatt et stort problem fordi det gjør det vanskelig å finne ut om bakteriene fra den enkelte pasient er følsomme eller resistente for antibiotika, og å kartlegge hvilke antibiotika man kan anvende til å behandle pasientene.

I dag er det veldig tungvint å gjøre slike undersøkelser fordi man er avhengig av å benytte dyrkning i fotputen til mus, en metode som så langt er veldig viktig, men som også har helt klare ulemper, både fordi den er ressurskrevende og ikke minst fordi det er et spørsmål om dyrevelferd.

Da arvestoffet til leprabasillen ble sekvensert i 2001, var det optimisme fordi man tenkte at man kunne finne ut hva det var med stoffskiftet til leprabasillen som gjorde at den ikke kunne dyrkes. Informasjonen om dette ligger i arvestoffet, men man har dessverre ikke lyktes med å forstå hva som er løsningen. Hvis man kunne bli i stand til å dyrke leprabasillen i laboratoriet ville lepraforskning fått et betydelig løft, og man ville kunne effektivisere diagnostisering og behandling av pasientene.

Hvilke konsekvenser håper du at konferansen vil få?

Jeg håper at konferansen kan gi en ny giv til lepraforskning. Sykdommen er neglisjert og viktig å sette på kartet. Det er helt klare utfordringer både fra et folkehelseperspektiv, og fra et medisinsk perspektiv, som bør settes tydeligere på kartet. En ting som kanskje er mindre kjent, er at lepra er en sykdom som har stor betydning for kunnskap om immunsystemet og hvordan immunsystemet fungerer. Forskning på lepra bidrar derfor til erkjennelser som kan anvendes utover leprasykdommen i seg selv.

Jubileumsåret åpnet med symposium i Vatikanet, etterfulgt av markering i UiB-regi på selve jubileumsdagen 28. februar, og nå står konferansen i Grieghallen for tur. Blir det flere begivenheter i år?

Bymuseet har en jubileumsutstilling som åpnet i slutten av mai.

I tillegg markeres begivenheten i en rekke avisartikler, magasinartikler og artikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Da ville jeg sørget for å bygge om undervisningslokaler slik at de blir bedre tilrettelagte for studentaktiviserende undervisning. Det betyr at forelesningssalene bør endres slik at man gjennomføre gruppeundervisning slik som team basert læring (TBL).

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg drar aller helst til hytta i Samnanger for å slappe av og gå turer, og driver litt med hobbysnekring.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Jeg kan anbefale "Gerhard Armauer Hansen - Leprabasillens oppdager" av Johanne-Margrethe Patrix. Boken er skrevet av barnebarnet til Armauer Hansen og skildrer Hansens liv fra et familieperspektiv.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Det ville vært interessant å dra tilbake til slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet og fått mer innblikk i mikrobiologiens gullalder, og møte noen av de store forskerne som levde på den tiden – en tid hvor mange av de viktigste patogene mikrobene ble oppdaget. Det var også en tid hvor immunologien hadde sin spede begynnelse.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Fløyen og Fløibanen.