I VINDEN

Knut Einar Skodvin forsker på internasjonal rett og internasjonal humanitærrett og har blitt hyppig kontaktet av media for uttalelse om kringen i Ukraina.

Skodvin om krigen i Ukraina

Professoer Knut Einar Skodvin har de siste ukene blitt hyppig kontaktet av forskjellige medier for å kommentere krigen i Ukraina.

I VINDEN

Navn: Knut Einar Skodvin, professor ved det juridiske fakultet.

Aktuell med: Skodvin er en av flere UiB-ansatte som blir kontaktet av media i forbindelse med krigen i Ukraina.

Hvordan er det å bli så synlig på grunn av en slik krise?

Jeg har ikke noe behov for synligheten, men gitt arbeidsfelt ville det være rart om en ikke stilte opp nå. Jeg synes noe av det vanskeligste kan være formidlingen, for rettslige løsningene er ikke perfekte og har ikke gode svar på alle spørsmål. I flere tilfeller er de også basert på avveining av ulike onder. Det kan være svært provoserende for de som må bære et onde for at vi skal unngå et annet.

Hvordan er det å jobbe med mediene?

Det er stort sett en positiv opplevelse. Mediene jeg møter har stort sett vært særdeles profesjonelle og skikkelige. I tillegg opplever jeg at de fleste journalister har et genuint ønske om å forstå. De få som ikke har det ringer sjelden mer enn en gang.

Hvorfor var det så overraskende at Russland angrep Ukraina?

Her kan de med bedre Russlanskunnskaper enn meg slå meg i hode, men jeg er vel først og fremst usikker på om det var overraskende. Etter at Ukraina vendte seg tydelig mot vest okkuperte Russland Krim i 2014. Etter dette har det pågått en væpnet konflikt i tilknytning til Donetsk og Luhansk, med i vert fall betydelig russisk støtte. Når Russland da både i retorikk og styrkeoppbygging på grensen mot Ukraina fremstår aggressive bør det ikke ha vært uventet at det kom en invasjon. Både stemmer det med tidligere erfaringer med et militæraggressivt Kreml, og når disse tingene først er satt i bevegelse har de en egen dynamikk som kan gjøre det vanskelig å stoppe.

Burde verdenssamfunnet sett denne invasjonen komme?

Ja. Om ikke statene har etterretningstjenester som har advart mot dette lenge trenger vi bedre etterretningstjenester. Og i sivilsamfunnet har vi vært vel naive om vi ikke har innsett muligheten for dette etter det som skjedde i 2014.

Hvilke konsekvenser vil dette få for akademisk samarbeid med Russland i fremtiden?

Jeg synes dette er vanskelig. På den ene siden er det fagre, men gode, argumenter for samarbeid knyttet både til kunnskapsbygging, men også til kulturutveksling, taus oppbygging av demokratikunnskap og erfaring, opinionsbygging mv. På den annen side må vi være realistiske og spørre i relasjon til flere land om vi hjelper til å bygge noe i samsvar med våre verdier, eller bare bidrar med kunnskapsbygging og pynt til undertrykkende regimer.

På enkelte felt, som mitt, er det særlig viktig fordi en nå blant annet ser folkerettskunnskapen brukt til å legitimere klart illegitime handlinger. Det legges også grunnlag for å forsøke å splitte, og tillate stater å enten ikke ta avstand eller til og med støtte klart folkerettsstridige handlinger. I konflikt er også retten et offensivt middel for å nå strategiske mål.

Mest av alt mener jeg vel at dette er noe som bør være under stadig debatt, og der vi som institusjon burde ha mot til å mene noe – ikke bare dytte enkeltforskere foran oss.

Fem kjappe:

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg vil tro en vesentlig utfordring med å være rektor er å få tid til å gjøre noen av de tingene en vil, og ikke bare håndtere alt som dukker opp. Så jeg hadde kvidd meg en del for å åpne e-posten. Dessuten har jeg et hang til prosesser, så de store universitetspolitiske sakene verken kan eller skal løses på en dag. Derfor ville jeg plukket en lavthengende frukt som jeg ville hatt glede av i mange år; jeg skulle fryktelig gjerne hatt en rettsal på campus slik at jusstudentene kunne fått mer praktisk kunnskap om et av stedene der arbeidet de uansett driver kan ende, og hvordan formen der legger føringer for hva som bør skje tidligere i arbeidet.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg har tvillinger på 4, så dagene har en tendens til å fylle seg selv. Kontortid er slik sett mer mangel- enn overskuddsvare.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Gitt bakteppet vil jeg foreslå Phillip Sands sin East West Street. En bok om flere ting, men blant annet om hvordan folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ble en del av Nürnbergprosessen.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg har virkelig ingen anelse. Fremover i tid trenger slett ikke være noen god idé, men det er ikke akkurat flust av perfekte perioder bakover i tid heller. Om jeg er garantert retur kunne det alltids være morsomt å se hvordan verden ser ut noen hundre år frem.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Neinei – noen steder må få være hemmelige!

Powered by Labrador CMS