Til minne om Asbjørn Bjørnset

Vår gode venn og mangeårige kollega Asbjørn Bjørnset har gått bort.

Asbjørn var utdannet cand.polit. i 1970, og var i hele sitt yrkesliv knyttet til Universitetet i Bergen (UiB), først som studieveileder, og seinere i ulike administrative funksjoner inntil han i 1987 ble tilsatt som fakultetssekretær – seinere fakultetsdirektør – ved Det psykologiske fakultet.

Lengst tjenestetid fikk han som direktør ved Det historisk-filosofiske fakultet i årene fra 1993 fram til 2004, da han gikk over til stilling som seniorrådgiver ved universitetets utdanningsavdeling.

Etter at Asbjørn gikk av med pensjon i 2009 fungerte han i flere år som rådgiver for Det norske universitetsrådet. Fra 1994 til 2003 var han styreleder for Bryggens museum, og i flere år også styreleder for Det norske institutt i Athen. Asbjørns livslange innsats for høyere utdanning ble etter dette også fulgt opp i arbeidet som styremedlem og styreleder for Senioruniversitetet i Bergen.

Asbjørn sitt sterke samfunnsengasjement kom også til uttrykk gjennom hans politiske virke- som bystyre- og fylkesstyrerepresentant, og gjennom fire valgperioder som første varamedlem til Stortinget for Sosialistisk Folkeparti – seinere Sosialistisk Venstreparti.

Asbjørn sin tid som administrativt ansvarlig for to fakultet var kjennetegnet av en sterk ekspansjon ved UiB. De norske universitetene endret i løpet av 1980- og 1990-tallet karakter fra å være et tilbud til en begrenset del av ungdomskullet til å bli et alternativ for hovedtyngden av hvert årskull. Antall studenter formelig eksploderte og kravene til administrativ oppfølging økte sterkt. Arbeidet med studiekvalitet og en bedre studiegjennomføring sto sentralt. Nye styringssystemer og krav om rapportering gjorde seg gjeldende, og ikke minst var det en kontinuerlig kamp å løse behovet for nye arealer. I alle disse sammenhengene var Asbjørn en drivkraft med en utrolig arbeidskapasitet. Han var en utrettelig forkjemper for de humanistiske fagene og den humanistiske forskningens plass i samfunnet, og ikke minst styrkingen av disse fagenes plass innad på universitetet.

Diskusjonene omkring de årlige budsjettfordelingene mellom fakultetene var ofte vanskelige og han stilte alltid opp særdeles godt forberedt med dokumentasjon som styrket HF-fagenes argumentasjon. Å møte Asbjørn i disse diskusjonene kunne være en betydelig utfordring!

Arbeidet hans med å utvikle et bedre tallgrunnlag for universitets utdannings- og forskningsaktivitet fortsatte etter at han gikk av som fakultetsdirektør - seinere også på det nasjonale plan som rådgiver for Det norske universitetsrådet.

Asbjørn var i disse årene del av et kollegium med sterke fakultetsdirektører, som alle hadde sin utdannelse fra UiB og som i stor grad har satt sitt preg på universitets utvikling. Felles for denne generasjonen var en enestående lojalitet overfor universitetet og dets idé – og en arbeidsinnsats som gikk langt ut over rimelige krav fra arbeidsgiver. I denne gruppen var Asbjørn en markert person og ikke minst en god kollega.

Det er mange av universitetets ansatte i ulike stillingskategorier som har stor grunn til å være takknemlig for hans innsats. Ikke minst er vi mange av hans kolleger som i dag ser tilbake på samarbeidet med Asbjørn med stor glede.

På vegne av tidligere kolleger,

Sverre Spildo og Kåre Rommetveit