YTRING
Prodekankandidat Siri Gloppens underbelyste og undervurderte kvaliteter
Postdoktor Anja Ariansen skriver en ytring i forbindelse med dekanvalget på det samfunnsvitenskapelige fakultet.
! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.
I forbindelse med dekanvalget ønsker jeg å bidra til å kaste lys på viktige kvaliteter ved prodekankandidat Siri Gloppen, ettersom disse kvalitetene hittil har fått liten oppmerksomhet i dekanvalget, og kan være av interesse for velgere som ikke selv har førstehånds kjennskap til kandidatene. Dette er mine egne betraktninger, og Siri vet ikke engang at dette innlegget blir skrevet.
Som kvinnelig postdoktor ved Sosiologisk institutt har jeg fått gleden av å ha Siri Gloppen som mentor. I tillegg kjenner jeg henne gjennom senteret Centre on Law and Social Transformation, hvor hun er leder og jeg selv har ansvar for en av faggruppene.
Jeg vil særlig trekke frem tre av hennes kvaliteter.
For det første er hennes lederstil ved senteret preget av at hun alltid inspirerer forskere, studenter og andre frivillige til å sette søkelys på temaer og problemstillinger som de selv brenner for. Hun har lyktes imponerende godt med å utforme et fagmiljø som tiltrekker seg haugevis av ildsjeler som jobber frivillig for å bidra til å løfte frem og diskutere viktige saker. Hun har også skapt et særdeles mangfoldig og inkluderende miljø. Blant annet har jeg opplevd at unge forskerspirer uoppfordret har gitt uttrykk for at de har følt seg fremmedgjort i andre deler av akademia, og først har følt seg hjemme nettopp under Siri sin ledelse.
For det andre vil jeg trekke frem at Siri møter frivillige, studenter, og stjerneforskere med samme respektfulle interesse. På senteret hennes er alle initiativer og alle bidrag velkomne. Hvis noen strever med å leve opp til sine egne eller andres forventninger, har hun full forståelse for at vi bare er mennesker og at alt ikke alltid går som planlagt.
For det tredje vil jeg trekke frem Siris globale solidaritet. I akademia er det mange som bekymrer seg over at både midler til forskning og andre ressurser er så ulikt fordelt mellom rike og fattige land. Siri tar konsekvensen av dette gjennom å bruke sin forskning til å belyse temaer som ellers ville fått liten oppmerksomhet. Dette er en innstilling som vi alle kan la oss inspirere av.