I koronatider må forskningen beskyttes

Helge Dahle

Dekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Siden 12. mars har UiB hatt et veldig sterkt fokus på at studentene skal bli minst mulig skadelidende på grunn av korona-epidemien.

Dette har vært viktig og riktig, men har vi glemt forskningen?

Prorektor tar dette opp i en blogg for noen uker siden, hvor hun skriver at:

«– Forskningen ble satt under press med Covid-19 restriksjonene i vår. I høst må vi sørge for at forskningen ikke svekkes på alvorlig vis.»

Det er all grunn til å være bekymret for at viktige deler av vår forskningsaktivitet har blitt skadelidende under epidemien. I en lang periode har felt-, lab- og toktaktivitet ikke latt seg gjennomføre.

For mange er hjemmekontor ikke en tilfredsstillende plass for forskning. Men ikke minst har det vanlige kollegafellesskapet hvor vi utveksler idéer og hypoteser vært vanskelig å opprettholde gjennom koronatiden.

Mange synes også omstilling til digitale plattformer vært krevende, og det å gjennomføre undervisningen har tatt mye tid. Dermed blir forskningen nedprioritert.

Det skal bli interessant å se om dette er konkurransevridende i forhold til instituttsektoren, som ikke har et utdanningsoppdrag.

Det som likevel kanskje er mest bekymringsfullt er dersom yngre forskere ikke har fått den veilederstøtten de trenger, eller anledning til å bygge internasjonale nettverk gjennom reiser og opphold ved andre institusjoner.

Det er derfor veldig bra at UiB nå tilbyr sine forskere å følge nettkurs fra prestisjetunge Nature, såkalte Nature masterclasses.

I siste Universitetsstyremøte var en av sakene «Forskning – aktivitet og gjennomslag i EU og Forskningsrådet». Styresaken viser at UiB må jobbe hardt for ikke å sakke akterut sammenlignet med våre viktigste «konkurrenter» ved NTNU og UiO.

Samtidig viser styresaken at våre fagmiljø – realfag og teknologi har mye å være stolt over.

For eksempel viser figuren under (hentet fra styresaken) at vi er det miljøet som publiserer mest i nivå 2 tidsskrifter (y-aksen), og med høyest andel internasjonal sampublisering (x-aksen).

Arealet på sirklene angir volum på publisering (publikasjonspoeng per forskerårsverk), hvor vi er omtrent på samme nivå som ved MN-UiO.

Sammen med instituttledergruppen jobber fakultetsledelsen med å sikre at vi får så gode søkeprosesser som mulig framover.

Vi ser på hvordan vi kan hjelpe fram yngre forskere til å bygge konkurransedyktige CV-er, hvordan vi skal mobilisere og stimulere til å søke ERC, Forskningsråd og andre finansier.

Jeg håper at alle våre dyktige forskere legger merke til og benytter seg av den støtten de an få. Men det er selvfølgelig dere som må ha gode forskningsidéene!

Framover må vi samarbeide for å ha riktig fokus. Da er jeg sikker på at vi kommer gjennom korona-epidemien uten å ha tapt alt for mye fart i forskningen vår.

Dette innlegget ble først publisert i dekanbloggen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.