Forskere må bidra i samfunnsdebatten

Helge Dahle

Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I Norge skal vi være glade for den høye graden av tillit vi har til viktige samfunnsinstitusjoner.

Denne uken overtar Joe Biden som president i USA. For oss som er glad i USA, har bodd der, og har et nært forhold til mange amerikanske akademikere, har tiden med Trump i presidentstolen vært en sammenhengende nedtur. Jeg husker fortsatt hvor forferdelig det føltes å våkne opp morgenen for litt over fire år siden og måtte innse at Trump hadde vunnet presidentvalget.

Etter fire år med angrep på en fri og åpen presse, på kunnskapsinstitusjoner og forskning, og generell bøllete opptreden fra en president, kan vi kanskje håpe på en betydelig bedring framover. Men vi kan også stille spørsmål ved hvordan det er mulig at så mange i en opplyst nasjon som USA kunne synke så lavt. Hvorfor har konspirasjonsteorier og antivitenskapelige argumenter fått så stor innflytelse?

I en kronikk i VG like over jul gir Ole O. Moen republikanernes høyreside mye av skylden for den triste utviklingen. Mye av analysen til Moen er lett å dele, men han referer også til noen tall jeg synes er interessante.

Moen viser til en serie med meningsmålinger blant republikanske og demokratiske velgere foretatt årlig fra 2010 til 2017 av Pew Research Center.

På spørsmålet «Har college og universitet en positiv eller negativ virkning på samfunnsutviklingen?» svarte 58 prosent av republikanerne at effekten var positiv i 2010, mens 32 prosent svarte negativt. I 2017 var disse tallene snudd, og 58 prosent var negative og 36 prosent positive.

Til sammenligning svarte 65 prosent av demokratiske velgere positivt i 2010. Tallet økte til 72 prosent i 2017. I 2010 var 22 prosent negative, noe som minket til 19 prosent i 2017.

Dette viser for det første hvor enkelt det er å påvirke en stor andel av befolkningen og at selv solide samfunnsinstitusjoner lett kan undergraves. For det andre er det med å dokumentere hvor fragmentert og polarisert det amerikanske samfunnet er.

Selv om det ikke er helt sammenlignbart har Forskningsrådet gjennomført en tilsvarende undersøkelser i Norge i perioden april 2019 til november 2020. Den viser at den norske befolkningen generelt har høy tillit til forskning og andelen som har stor tillit til forskning økt fra 72 prosent i 2019 til 89 prosent i november 2020.

Som kunnskapsinstitusjon er det vår oppgave å bidra til å opprettholde denne tilliten gjennom å imøtegå løgner levere etterprøvbar kunnskap.

Når for mange vikler seg inn i alternative fakta og konspirasjoner er det fare på ferde. Nettopp da er det viktig å stå opp for kritisk og rasjonell tenkning som universitetene representerer, og imøtegår teorier om at jorden er flat.

Men vi skal også bidra til den alminnelige samfunnsdebatten på en skikkelig og saklig måte, ikke minst når temaene er kontroversielle. Ett godt eksempel fra i høst er når professor Vigdis Vandvik ved Institutt for biovitenskap uttaler seg som konsekvensutreder i striden om utbygging av vindkraft på land.

Med Biden som president får vi håpe at det det amerikanske samfunnet finner en annen kurs enn den vi har sett under Trump. Det er mye som gir grunn til bekymring, men kanskje flere ser faren i angrepene på demokratiet og systematisk undergraving av sannhet etter stormingen av Capitol. Forhåpentligvis gjelder det også i Norge og at vaksinemotstandere og QAnon tilhengere forblir minoriteter her.

Dette innlegget ble først publisert i dekanbloggen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.