NYHET

UiB-rektor Dag Rune Olsen etterlyser mer penger til forskning.
UiB-rektor Dag Rune Olsen etterlyser mer penger til forskning.

Etterlyser sterkere satsing på forskning i UH-sektoren

Svært bekymringsverdig at det ikke satses mer på forskning i Norge. Regjeringen lar en historisk mulighet til et tiltrengt forskningsløft gå fra seg, sier UiB-rektor etter fremleggelsen av statsbudsjettet.

Publisert Sist oppdatert
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen

- Vi er glade for at regjeringen viderefører utdanningsløftet fra 2020 med de 4000 ekstra studieplassene. Det er positivt at regjeringen øker sin satsing på forskning, men denne økningen endrer ikke det faktum at Norge bruker langt mindre på forskning ved universiteter og høgskoler enn Sverige og Danmark, målt som andel av brutto-nasjonalprodukt (BNP), sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder av Universitets- og høgskolerådet.

I forslaget til statsbudsjett, som ble lagt frem onsdag, foreslår regjeringen å videreføre utdanningspakken med 4000 nye studieplasser også i 2021. Disse studieplassene kom i 2020 som følge av økt pågang til høyere utdanning etter koronakrisen. Regjeringen varsler også en økt satsing på forskning. Realveksten i forskningsbudsjettet blir på 2,5 prosent.

Olsen peker på at Norge, som ett av svært få land i verden, har økonomiske muskler til å investere i forskning for en bærekraftig, grønn og digital omstilling.

- Da er det et paradoks at Norge er det land i Norden som, på tross av budsjettøkninger, fortsatt bruker klart minst av sitt BNP på forskning, innovasjon og utvikling, sier Olsen, og legger til at det kan fort bli bremsende for en høyst nødvendig omstilling.

En stor del av realveksten i forskningsbudsjettet skyldes satsingen «Grønn plattform», som i hovedsak forventes å være innrettet mot næringslivet, der regjeringen setter av 1 milliard kroner over tre år.

- Det er forståelig at regjeringen ønsker å investere i forskning og utvikling i norsk næringsliv, men omstillingen uteblir uten samspill med, og solid investering i universiteter og høgskoler. Universiteter og høgskoler legger et avgjørende grunnlag for banebrytende og forskningsdrevet innovasjon i både privat og offentlig sektor, sier Olsen og legger til at næringslivet bør forplikte seg til å trappe opp egne forskningsinvesteringer.

Penger til nyskapende undervisning ved UiB

Tirsdag kom nyheten at Diku deler ut 70 millioner kroner til sju av landets universiteter og høgskoler som skal utvikle nye måter å gi bedre undervisning. Seks av de totalt 14 prosjektene som får støtte er UiB-prosjekter. Pengene kommer gjennom Dikus program for studentaktiv læring, og skal gå til å utvikle nyskapende undervisnings- og vurderingspraksis.

- Det er virkelig en fjær i hatten for UiB. At vi får så godt uttelling med seks av fjorten prosjekter, og nesten 30 millioner kroner, viser at UiB har levert gode søknader, og har prosjekter som kan komme mange studenter til nytte, sier Olsen.

Et annet lyspunkt i budsjettet for UiB sin del, er at det kommer penger til utvikling og drift av Termportalen i regi av Språksamlingene ved Universitetet i Bergen. Termportalen er en nettbasert, fritt tilgjengelig ressurs til norsk terminologi innenfor en lang rekke fagområder. I regjeringens satsing på språk er arbeidet med terminologi styrket med 4 mill. kroner. 2 mill. kroner er rammeoverført til utvikling og drift av Termportalen i regi av Universitetet i Bergen.

Ikke oppstartsmidler til musikkbygg

Universitetet i Bergen har det lenge ønsket et nybygg for musikkstudentene ved Griegakademiet. Heller ikke i neste års budsjettforslag har regjeringen satt av midler til det.

- Jeg unner virkelig studentene våre langt bedre lokaler enn de har i dag. De har ventet lenge, og vi skulle gjerne sett at det kom oppstartsmidler til et nybygg til Griegakademiet. Dagens lokaler er ikke tilfredsstillende som undervisning- og øvingslokaler. I kulturbyen Bergen trenger musikkstudentene våre et løft. Vi har et flott bygg for kunst- og designstudentene, og skulle gjerne sett at musikkstudentene også fikk bedre forhold.

ABE-kutt for sjette år på rad

Siden 2015 har regjeringen stilt krav til offentlig sektor om årlige kutt gjennom Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Også i år blir de statlige universitetene og høgskolene pålagt kutt på 0,5 prosent i administrasjon.

- Jeg er på ingen måte imot effektivisering i offentlig sektor og kutter gjerne i unødig byråkrati. Men da må kuttene målrettes. Ostehøvelkutt, slik som ABE-reformen, er alt annet enn målrettet. Kuttene er nå så omfattende at det fort vil ramme kjernevirksomheten vår, sier han.