I vinden: Arrangerer sommerskole i programmering for yngre forskere

Hva er Collaborative Software Development School?

Det er en sommerskole som skal gi forskere fra ulike felt et inntrykk av alt det som trengs til et større dataprosjekt. I år er skolen organisert i samarbeid mellom Didaktikkgruppen hos informatikk, Digital Lab hos biblioteket, og "Machine Vision" ERC-prosjektet ved Digital kultur. Vi fikk delvis finansering av CLARIN - Common Languages Research and Technology Infrastructure i tillegg.

Skolen er basert på en modell som jeg utarbeidet sammen med kollegaer fra ICTP - International Centre for Theoretical Physics i 2012. Den har blitt gjennomført hvert år siden da, og alltid med veldig gode tilbakemeldinger. Det er viktig for oss å ha deltakere fra ulike fagdisipliner, som får muligheten til å utvikle sine evner i tverrfaglig samarbeid.

Hvem er skolen rettet mot og hvorfor?

Skolen er stort sett rettet mot unge forskere som allerede har litt kunnskap av programmering, men som ønsker å begynne med større prosjekter. Vi formidler en liten smakebit av alt som man trenger i tillegg til programmeringskunnskap: Versjonskontroll, prosjektdesign, dokumentasjon, visualisering, formidling av resultater, arkivering av data, og mye mer. Alt man trenger for å unngå den situasjonen at forskeren som kommer etter må begynne på nytt fra null siden de gamle skriptene ikke er brukbare lenger.

Disse ferdighetene er sjelden med i formell utdanning, særlig i fag som ikke har IT som hovedfokus, mens stipendiater forventes å få dem med seg på et eller annet vis underveis. Skolen skal hjelpe med det.

Deltakerne ved skolen kommer i hovedsak fra humaniora og samfunnsvitenskap.

Hvorfor er det nyttig for disse gruppene å kunne programmere?

Det er et nytt publikum for oss i år, alle 12 iterasjoner før var rettet mot folk med realfagsbakgrunn. Litt kjennskap til programmering har blitt en stor del av alle fagretninger, og ofte er det bare litt som må til for å unngå at man fyller ut tusenvis av linjer i et excel-ark manuelt. La PCen gjøre det den er godt egnet for.

Hvor viktig er ferdigheter som programmering for fremtidens forskere, tror du?

Disse ferdighetene kommer til å bli like sentrale som skrive- og leseferdigheter. Det vil ikke si at alle bør være programmeringseksperter, men en viss grunnkunnskap, og det å ha prøvet litt selv, vil hjelpe mye med å forstå bedre hva som er mulig å automatisere, og hvor problemene medautomatiseringen ligger. I større prosjekter vil man fortsatt ha spesialiserte programutviklere, men det er uansett en fordel å forstå hverandre litt bedre.

Hvordan er det å undervise studenter som ikke nødvendigvis har så mye erfaring med programmering fra før?

Jeg synes det er gøy og spennende å prøve og finne de riktige eksemplene og forklaringene som gjør at det "klikker".

Det å være der når den aha-opplevelsen kommer hos en deltaker, særlig folk som ikke har programmert før, vil aldri bli kjedelig for meg.

I INF100 underviser jeg og kollegaene mine fra didaktikkgruppen nesten 1000 studenter hvert år i programmering. Det er vanskelig å ha denne direkte kontakten der. Da er det enda mer tilfredsstillende å ha denne skolen med en liten gruppe, der man kan snakke med alle deltakere.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Meningsfull medbestemmelse på alle nivåer, vekk fra toppstyre med utvalg som bare har lov å nikke.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Det finnes alt for mange gode TV-serier.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Vikram Seth, "The Golden Gate".

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Kan jeg velge et sted? Córdoba i middelalderen. Denne perioden med stor kulturell utvikling og overlapp mellom kulturer synes jeg er veldig spennende.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Utsikten fra Nordnesparken når solen går ned, uten tvil.