NYHET

Christiekonferansen 2022: Skeiv identitet som politisk valuta

Årets Christiekonferanse ble holdt i en fullsatt Universitetsaula, og tok for seg flere av problemstillingene LHBT-personer står overfor i dag, både nasjonalt og globalt. – Noe av det viktigste er å tilrettelegge for god lokal kunnskap, mener panel-deltakerne.

Publisert Sist oppdatert

CHRISTIEKONFERANSEN 2022

  • 26. april, 2022
  • Universitetsaulaen i Bergen
  • Tema: Skeiv identitet som politisk valuta

– I år skal vi bære ugla på skrå

Rektor Margareth Hagen

Den 26. april ble den årlige Christiekonferansen holdt for 12. gang. I år er temaet «skeiv identitet som politisk valuta», og er nært knyttet til markeringen av skeivt kulturår.

– I år skal vi bære ugla på skrå, sa rektor ved UiB Margareth Hagen i sin åpningstale.

Konferansen tok publikum med på en reise fra da «homoloven» ble avskaffet, til internasjonal kamp i dag. I år er det 50 år siden Straffelovens paragraf 213 ble avskaffet, og siden den gang har det blitt vedtatt rettigheter og diskrimineringsvern for lesbiske, homofile og bifile, og etter hvert også for transpersoner.

Budskapet i konferansen var likevel tydelig: Vi har fremdeles et stykke å gå, og god kunnskap er viktig for å komme i mål.

– Universitetene har også en viktig rolle i arbeidet med likestilling og toleranse, sa Margareth Hagen.

Konferansens deltakere bestod av et bredt spekter av representanter fra fagforeninger og støtteorganisasjoner, aktivister, forskere og mange flere.

Et polarisert debattklima

Keynote speaker Mark Gevisser forklarte hvordan politikken rundt LHBT-saker ofte blir polarisert rundt en rosa linje mellom høyrepopulisme og konservative på den ene siden og liberal politikk på den andre.
Keynote speaker Mark Gevisser forklarte hvordan politikken rundt LHBT-saker ofte blir polarisert rundt en rosa linje mellom høyrepopulisme og konservative på den ene siden og liberal politikk på den andre.

Situasjonen for LHBT-personer i Norge er milevis unna situasjonen i mange andre land, som i mange land har blitt forverret de siste årene.

En av foredragsholderne var keynote speaker Mark Gevisser, en sørafrikansk journalist og forfatter av boken «The Pink Line».

Gevisser fortalte om et skille som gikk mellom land og gjennom land.

Denne linjen har han kalt den rosa linjen, og den forklarer hvordan skeiv identitet blir politisert av både høyrepopulistiske politikere og liberale politikere. Høyrepopulistiske politikere knytter LHBT-rettigheter til svekkelse av familieverdier og samfunnsoppløsning. Liberale politikere på sin side bruker det som symbol på norske, europeiske og vestlige verdier.

– Ukraina, som er litt mer LHBT-vennlig for å komme resten av Europa i møte, er angrepet av Russland som har et mer konservativt samfunn. Dette kan sees på som en parallell til tradisjonelle verdier som går til angrep på fremdriften for LHBT-rettigheter, sa Gevisser.

Den rosa linjen skiller ikke bare på LHBT-rettigheter, men også hvordan LHBT-personer oppfattes av resten av befolkningen.

– I Vesten blir LHBT-personer sett på som offer som må beskyttes, mens i Østen blir de sett på som fiendtlige spioner eller utenlandske agenter.

Transpersoner mer utsatt

Levekårsundersøkelsen viser at LHBT-personer skiller seg fra CIS-personer spesielt på ett felt: Psykisk helse.

Av disse igjen skilte transpersoner seg markant ut i negativ retning.

– Det blir enkeltindivider mot tunge, store og etablerte institusjoner, som David mot Goliat.

Anne Hellum, professor ved UiO

– Mediene har ansvar for å luke ut usannheter og ufinheter og for å ta transdebatten videre. Det må gjøres ved å fokusere på viktige spørsmål om diskriminering, ikke fortsette å fokusere på om jeg er skummel når jeg tisser, sa Christine Jentoft, som er rådgiver i organisasjonen FRI.

I 2016 kom en lov om mulighet til å endre kjønn uten medisinsk begrunnelse eller diagnose. Selv om debattantene mener dette var et steg i riktig retning, har det viset seg at loven har vært vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Det blir enkeltindivider mot tunge, store og etablerte institusjoner, som David mot Goliat, fortalte professor ved Universitetet i Oslo, Anne Hellum.

Per nå har Rikshospitalet i Oslo monopol på behandling innen kjønnsbekreftelse, men følger ikke de nye nasjonale retningslinjene som kom for noen år siden. Dette fører til flere problemer for transpersoner som trenger kjønnsbekreftende behandling.

Panelet hadde klare meninger om at helsetilbudet som tilbys transpersoner må bli bedre.

Kjønnsbekreftende behandling er livreddende helsehjelp.

Ask Berglund, aktivist

– Det er mye enklere for majoriteten å høre på institusjonen, som består av "eksperter", versus å høre på enkeltpersoner, sa Ask Berglund, som er aktiv innen skeiv aktivisme.

Berglund fortsatte:

– Kjønnsbekreftende behandling er livreddende helsehjelp.

Christine Jentoft stilte seg enig:

– Helsevesenet er så redd for å gi CIS-personer feil behandling at de heller vil gi 100 transpersoner ingen behandling.

– Det viktigste er å øke kunnskapen til folk generelt, og ikke glemme hva Pride faktisk er og hvem det er for, sa Isak Bradly i PKI.
– Det viktigste er å øke kunnskapen til folk generelt, og ikke glemme hva Pride faktisk er og hvem det er for, sa Isak Bradly i PKI.

Rosavasking

Skillet mellom å være en støttespiller og å bruke Pride som markedsføring kan være liten. Hva skal så til for at bedrifter skal kunne delta i Pride-markeringen?

– Det bør ikke gjøres for snevert, men man kan kreve litt mer enn bare regnbueflagg i juni, sa LO-representant Julie Lødrup

– Det skal være lav terskel for å delta, men samtidig må vi holde på den edge-en, den vanskelige problemstillingen, sa Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen.

– Det viktigste er å øke kunnskapen til folk generelt, og ikke glemme hva Pride faktisk er og hvem det er for. Pride bli sett på som fest, noe gøy og mainstream, men det er et arrangement for LHBT+ folk, forklarte Isak Bradley, som er styremedlem i PKI.

Han fortalte også om vanskeligheter han har hatt som transperson i møte med arbeidslivet. Det viktigste hovedpoenger blir at virksomheter bør ikke kunne henge opp regnbueflagg i juni, men ikke støtte opp under LHBT-rettighetene resten av året.

– Markedsfører man bedriften sin under Pride bør det være et kriterium at de ansatte føler seg trygg resten av året, fortsetter Julie Lødrup.

Norges ansvar

Diverse land, som Storbritannia og Canada, også Norge, har truet med å kutte i bistandsstøtte mot land som bryter med rettigheter til LHBT-personer. FRI mener det er en dårlig idé fordi støtten også går til andre viktige formål.

I panelet satt Tor-Hugne Olsen, daglig leder Sex og Politikk, Hector Ulloa, leder i SAIH, og Marna Eide fra FRI. Debatten ble ledet av Siri Gloppen, professor og prodekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet.

Det som skjer i ett land, har ofte ringvirkninger i andre land. Det viktigste er å se det store bildet.

– Hva kan norske myndigheter og organisasjoner gjøre, spurte debattleder Siri Gloppen.

Panelet kom med flere oppfordringer, som å delta gjennom å bygge ut sterke bevegelser som har godt nettverk til lokale politikere, religiøse ledere og andre viktige personer.

– Akademia må ta ansvar. Vi må også bygge ut lokal kunnskap, og vi må støtte de som forsker på disse områdene , forklarte Hector Ulloa.

– Det jeg mener er viktig å fokusere på er at vi ikke snakker om LHBT-rettigheter; Vi fokuserer på universell rett til utdanning, til helse, og så videre, avsluttet Marna Eide.

Direktør for KODE, Petter Snare, mottok Christieprisen 2022 fra rektor Margareth Hagen og prorektor Pinar Heggernes.
Direktør for KODE, Petter Snare, mottok Christieprisen 2022 fra rektor Margareth Hagen og prorektor Pinar Heggernes.

Christieprisen 2022 til KODE

Christieprisen 2022 ble tildelt KODE kunstmuseer og komponisthjem. Christieprisen deles ut hvert år til en person eller en virksomhet som har bidratt til å bygge bro mellom samfunnet og akademia, og synliggjort universitetets betydning for samfunnsutviklingen. Årets vinner av Christieprisen har bidratt til dette innenfor feltet kunst og kultur gjennom lang tid.

– I år retter prisvinneren et spesielt søkelys på skeivt kulturår gjennom sine konserter og utstillinger. Det er av stor nasjonal og regional betydning at nettopp KODE, som et stort og toneangivende museum, gjør dette, sa juryleder Pinar Heggernes.

– KODE drives av noen av landets fremste fagfolk innenfor sine felt, og det skjer mye hos oss hver eneste dag. Det er derfor gledelig at det nå også er det daglige, og ofte ganske usynlige kunnskapsarbeidet vårt, som anerkjennes, sier KODE direktør Petter Snare.

Til slutt oppsummerte Jens Kihl konferansen slik:

– I grunnen handler dette om makt. Om hvordan maktrelasjoner endrer seg i ulike situasjoner, og hvordan vi kan få en bedre forståelse for disse maktrelasjonene.

– Det har vært viktig for UiB å markere denne debatten i Skeivt kulturår. Jeg håper vi kan ta diskusjonene i dag videre inn i skeivt kulturår, avslutter Margareth Hagen, mens hun takker programkomiteleder Norman Anderssen.

Powered by Labrador CMS