I VINDEN
– Noen ganger må vi trøkke litt til
Guri Rørtveit har vært med å planlegge årets Christiekonferanse hvor representanter fra kunnskapsinstitusjoner, politikk og samfunn skal møtes til dialog. Hun mener samfunnsdebatt er superviktig, også utenfor konferansearenaen.
CHRISTIEKONFERANSEN 2023
Tid: 25. april, 09.00–15.15
Sted: Universitetsaulaen i Bergen og digitalt
Tema: Kunnskapsbyen Bergen - hva er status for kunnskapsbyen i dag, og hvordan rigger vi oss best mulig for framtiden?
Mer: Se program her
Hvordan går det med planleggingen av Christiekonferansen?
Det går veldig fint! Det har vært kjekt å sitte i komiteen og erfare at de aller fleste vi henvender oss til ønsker å delta – det sier litt om hvor stas det er å få være på programmet for denne konferansen, og at den er relevant.
Årets tema er Kunnskapsbyen Bergen. Hvorfor falt valget på dette temaet?
Christiekonferansen er en del av UiBs strategi for å bygge bro mellom kunnskapsinstitusjonene og samfunnet som vi er en del av. Da er jo ‘Kunnskapsbyen’ midt i kjernetematikken! Vi ønsket å sette sammen en konferanse som adresserer spørsmålene ‘Hva gjør Bergen til en kunnskapsby?’, ‘utnytter vi byens potensial godt nok?’ og ‘hvem har ansvar for å utvikle byen vår i kunnskapens tidsalder?’.
Jeg gleder meg veldig til å høre hva Byarkitekten, en gallerist og en eldreaktivist mener om byen vår.
Guri Rørtveit
Hvilken del av programmet ser du mest fram til?
Jeg gleder meg veldig til å høre hva Byarkitekten, en gallerist og en eldreaktivist mener om byen vår og hvordan vi kan utvikle samspillet mellom by og kunnskapsinstitusjonene. Og så er det jo valg til høsten, og jeg er spent på hva de to byrådskandidatene vil si om dette temaet. De kommer selvsagt på Christiekonferansen!
Hva mener du er de største utfordringene Bergen står overfor for å lykkes som kunnskapsby?
Jeg er opptatt av at kommune, fylkeskommune og næringslivet er i aktiv dialog med kunnskapsinstitusjonene og formidler hva de trenger – men at de også interesserer seg for hva vi har å bidra med som kanskje ikke er matnyttig akkurat i dag, men kan bli det i morgen. Også må vi utnytte det unike med Bergen, som er vårt relativt lille bysentrum med kunnskapsinstitusjonene sentralt plassert og lett tilgjengelige. Kunnskapsinstitusjonene bringer med seg liv og røre med studenter, arrangementer, og masse tradisjoner.
Vi som er i akademia må selvsagt bidra i den offentlige debatten. Noen ganger skal vi være super-nøkterne, mens andre ganger må vi trøkke litt til.
Guri Rørtveit
Nylig kastet du deg inn i det offentlige ordskiftet med et dynamitt-innlegg i Khrono om Ola Borten Moe og Bjørn Arild Grams deltakelse på hytteturen der en luguber SMS ble sendt til Liv Signe Navarsete. Hvorfor er det viktig å delta i samfunnsdebatten?
Vi som er i akademia må selvsagt bidra i den offentlige debatten med vår kompetanse og vinkling på ulike saker. Noen ganger har vi rollen som eksperter, andre ganger som aktører. Noen ganger skal vi være super-nøkterne, mens andre ganger må vi trøkke litt til. Takhøyden i vårt felt gir oss stort rom til å delta, og det rommet må vi ta.
Akkurat dette innlegget i Khrono nølte jeg ganske lenge med å skrive. Det er ikke uproblematisk å kritisere vår politiske ledelse når man selv har en lederposisjon i systemet. Jeg kjente likevel til slutt at jeg måtte si høyt hva jeg mener om at vi har to ministre som var med på en hyttetur der en supersexistisk tekstmelding ble sendt. De mange tilbakemeldingene jeg har fått tyder på at det var viktig at dette ble sagt og at folk slett ikke har glemt saken.
Fem kjappe
Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?
Dette er garantert et kjedelig svar, men jeg ville tatt tak i de administrative prosessene. Systemene for HR, økonomi, IT, you name it, gjør i altfor mange tilfeller at både administrativt og vitenskapelig ansatte må jobbe mot, ikke med, systemene våre. For å være helt ærlig er jeg ikke den rette til å fikse dette, men det er i hvert fall ett signal jeg ville gitt veldig tydelig: Systemene skal være der for oss, ikke motsatt.
Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?
Jeg er glad i å bruke byen og går mye på konserter, teater og kino. Og så har jeg en veldig grei mann som jeg liker å gå turer med. Det siste året har vi fått et barnebarn som bor i en by som heter Oslo, og nå drar jeg dit så ofte jeg kan.
Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?
«Årene» av Annie Ernaux leste jeg for et par år siden. Når man først kommer inn i den, så er den både en tidsmaskin, en politisk analyse og en litterær opplevelse. Hvis jeg kan anbefale en bok til, vil jeg nevne «Hvis jeg faller» av Jan Grue. Den er tankevekkende på mange nivå. En viktig bok om mangfold.
Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?
Da drar jeg til Bergen rundt 1860, et tiår før Armauer Hanssen oppdaget leprabasillen. Jeg er fascinert av at Norge på 1800-tallet, helt i utkanten av sivilisasjonen, bestemte seg for å drive forskning på en sykdom som på den tiden var et veldig stort problem på Vestlandet. Det er så imponerende at de satte seg som mål å finne ut av dette, jobbet systematisk med saken i mange år – og lyktes!
Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?
Jeg er oppvokst på Nordnes og noe av det spesielle med Bergen er alle smitt og smau. Så jeg tar gjerne folk med meg på en trasketur på vestsiden av Nordnes eller nederst i fjellsiden.
