Kampen om SFF-midlar: – Vi er utruleg spente

– Eg er utruleg stolt over dei tre miljøa som står bak søknadane til Senter for framifrå forsking, seier Camilla Brautaset, dekan ved Det humanistiske fakultet.

Brautaset har lese søknadane fleire gonger i løpet av prosessen, og er imponert over planane og forskingsprosjekta dei har jobba fram. Ho er ikkje det minste forundra over at alle tre har nådd heilt til finalen.

– Fellesnemnarane for dei tre prosjekta er gnistrande gode forskarar og at dei er bygd nedanfrå og opp. Uavhengig av om dei når til topps eller ikkje, fortener dei meir enn ein klapp på skuldra for den formidable innsatsen dei har lagt ned i denne maratonlange og krevjande søknadsprosessen, seier ho.

Stipendiatstillingar til alle fagmiljøa

Av i alt 161 søknader som blei sendt til Senter for framifrå forsking (SFF) på landsbasis, gjekk 36 av dei vidare til andre runde. Av desse var berre tre frå humaniora, og alle tre ligg ved Det humanistiske fakultet ved UiB. Utlysninga skal resultere i rundt 11 nye senter for framifrå forsking.

– I tillegg til at sentra skal ha høg fagleg kvalitet, krev Forskingsrådet at dei skal vere internasjonale og fremje tverrfagleg forsking. Dei tre initiativa våre kan hake av for alt det. Kven som vert nye SFF’ar vert kunngjort i haust, og vi er utruleg spente, seier Brautaset og påpeikar:

– På mange måtar er det berre gullvinnarar i dette racet, dei som ikkje når heilt opp får ikkje ein gong medalje.

HF-dekanen anerkjenner det harde arbeidet som ligg bak ein SFF-søknad, og har enorm tru på prosjektideane. Uavhengig av om søkjarane når gjennom det endelege nålauget, vil fakultetsleiinga tildele ei rekrutteringsstilling til kvart av dei tre fagmiljøa.

– Vi ønskjer at finalistane våre skal sitje igjen med meir enn erfaringa det er å gå gjennom ein slik søknadsprosess. Ved å tilføre fagmiljøa ein ekstra ressurs, vil dei kunne kome litt i gang med prosjekta uansett korleis det går med søknadane. Prosjekta er for gode og for viktige til at dei berre skal renne ut i sanden.

– Det vil vere eit stort tap for samfunnet om denne forskinga ikkje vert realisert, seier ho.

Imponerande bredde og styrke

Dei tre senterinitiativa frå Det humanistiske fakultet som er i finalerunden er:

Centre for Visions of the Arctic, leia av Sigrid Lien og Lars H. Smedsrud

Center for Digital Narrative, leia av Scott Rettberg og Jill Walker Rettberg

Centre of Actionable Knowledges, leia av Jeroen van der Sluijs

– Til saman viser dei tre søkjarane bredda og styrken ved HF på ein imponerende måte. Dei kjem frå tre ulike fagmiljø og har heilt ulike perspektiv og innfallsvinklar til problemstillingane dei reiser, seier Brautaset og utdjupar:

– Visions of the Artic har tyngdepunkt i kunsthistorie og vil studere korleis visuelle, andre fremstillingar og representasjonar av Arktis inngår som del av større forhandlinger om Arktis både når det gjeld historie, identitet, territorium – og makt.

– Digital Narrative er fundert i fagmiljøet digital kultur. Dei ønsker å sjå på kva det gjer med oss som menneske og samfunn når liva våre i stadig større grad vert styrt av algoritmar.

– AcKnowledges vil studere forholdet mellom kunnskap og politikk. Kvifor er det slik at nokre former for kunnskap blir omsett til politikk, medan annan kunnskap forblir stum i møte med sentrale samfunnsutfordringar som tap av biodiversitet, eller ein pandemi?

Om fakultetet har plass til tre nye SFF'ar?

– Definitivt, meiner Brautaset.