– Holbergprisen er den viktigste prisen i verden innen humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi

I år går Holbergprisen til Sheila Jasanoff for hennes forskning på rollen vitenskap og teknologi har i jus, politikk og policy i moderne demokratier. Hva er det som gjør at Jasanoff utpeker seg som en verdig vinner i år?

Sheila Jasanoff er en utpreget innovatør! Hun er en av de mest sentrale tenkerne og forskerne innenfor det som heter STS, Science and Technology Studies. I sitt arbeid har hun skapt et fantastisk tverrfaglig forskningsfelt mellom de såkalte STEM-fagene, altså naturvitenskap og teknologi, og klassisk humaniora og samfunnsvitenskap, som er de feltene Holbergprisen arbeider med.

Noe av det hun har fått frem, som jeg tror blir stående etter henne, er at vitenskap, teknologi og det moderne samfunn blir samprodusert. Hun viser videre hvordan vitenskap påvirker, og hvilke argumentasjonstyper som er regnet som riktige og sanne i offentlige diskusjoner og i forbindelse med policy og politikk og så videre. Dette er også svært viktig i diskusjoner rundt for eksempel fake news, om hva kunnskap er og om hva et gyldig argument er i brytningsfeltet mellom jus, politikk og policy. Her har hun hatt stor innflytelse.

Selve utdelingen av prisen er jo del av en hel uke med program knyttet til Holberg-prisen og Nils Klim-prisen. Hva vil du anbefale studenter og ansatte å få med seg?

Jeg vil anbefale alle studenter og ansatte om å gå inn på Holbergprisens nettsider og se på programmet og plukke ut det som de synes ser mest interessant ut. Det spenner jo veldig vidt, fra Nils Klim-prisvinner-arrangementet på tirsdagen, som handler om kvinners mobilitet i antikken, med prisvinner Elisa Uusimäki, til Holberg-forelesningen på torsdag om demokrati og ekspertise, så det er masse spennende arrangementer.

I år har vi også to ekstraarrangementer utover det vi vanligvis bruker å ha, begge på fredag morgen. Det ene er et arrangement på Det medisinske fakultet, som heter Can Science Make Sense of Life?. Det andre er et arrangement i Aulaen om unge nordiske forskere innen humaniora og samfunnsfag. Dette er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, rektoratet ved UiB og Holbergprisen.

Det er jo første gang siden 2019 at det faktisk er mulig å samle folk til en feiring av prisvinnerne og faglig fordypning med et fysisk publikum til stede. Hvordan blir det?

Det blir fantastisk gøy! Nå er jeg ny i jobben, jeg begynte i januar, så jeg har jo ikke opplevd disse årene hvor det har vært gjennomførte digitale og hybridløsninger med prisutdelinger på ambassader rundt omkring i verden. Men det blir veldig kjekt, og vi planlegger for en fullskala markering med fysisk publikum gjennom hele uken. Så da får vi bare håpe at været blir bra!

Det begynner å bli noen år siden prisen ble opprettet, og neste år blir den delt ut for tjuende gang. Har dere noen spesielle planer for 20-årsmarkeringen allerede?

Noe av det vi vurderer, er å ha noen ekstra arrangementer utenfor Europa og Nord-Amerika. Prisen begynner å bli r kjent i vår del av verden, men den er ikke så kjent utenfor, og verden er mye større enn Europa og Nord-Amerika. Jeg er jo antropolog, så dette er jeg opptatt av. Noe av grunnen til at jeg sa ja til å bli faglig leder for Holbergprisen er at jeg vil arbeide for at prisen skal bli mer kjent globalt. Vi håper også på å få til arrangementer flere steder i Norge, slik som det også ble gjort under 10-årsjubileet.

Hvilken internasjonal status har Holbergprisen?

Prisen er veldig høythengende. Når vi ringer til prisvinnerne, så blir de av og til derfor satt ut. I dag vil jeg si at Holbergprisen er den viktigste prisen i verden innen humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Den er også viktigere og viktigere i en tid hvor kunnskap er i ferd med å bli instrumentalisert, og ofte også privatisert. Derfor er det viktig å ha en type pris som anerkjenner denne typen fantastisk, internasjonal forskning.

Sikkert et dumt spørsmål, men hva bruker prisvinnerne vanligvis pengene på? Er det knyttet forventninger til at alt skal gå til forskning, eller kan de spandere noe på seg selv, for eksempel en liten ferie?

Det er ingen betingelser knyttet til prispengene. Likevel har vi sett at langt de fleste bruker pengene til forskning og nye forskningsprosjekter. Noen har også opprettet stipendordninger. Vi legger oss ikke opp i hva de bruker pengene til, det skal være helt fritt.

Fem kjappe:

Rektor ved UiB for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg brenner for at forskning skal være global og internasjonal, så noe av det jeg ville ha gjort om jeg var rektor for én dag, er at jeg ville invitert alle de internasjonale ansatte ved UiB på lunsj for å høre hvilke erfaringer de har gjort seg ved UiB, om de synes det er kjekt her, hvorfor de har valgt oss, og kanskje finne ut hva de tenker at UiB kan bli flinkere til.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg er glad i å være i Vikebygd i Vindafjord der jeg kommer fra. Der har vi et landsted hvor vi fisker og koser oss. Jeg liker også godt å være på fjellet på hytta til mine svigerforeldre. Ellers så er jeg veldig glad i å reise, og reiser gjerne sammen med familien både i Norge og i utlandet.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Den siste boken jeg leste som gjorde dypt inntrykk på meg var bok «At Night All Blood is Black», av David Diop. Den handler om svarte, afrikanske soldater som slåss for de europeiske kolonimaktene under første verdenskrig på slagmarker i Europa. Den tar opp mange spørsmål om rase og rasisme, og viser hvordan de ble sett på og hvordan de framstilte seg selv. Boken er noe så sjelden som en vakker bok om den voldsorgien den første verdenskrigen var.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Da drar jeg til 1560, veldig spesifikt, til det som i dag er Zimbabwe. Der var den er hersker som het Mwene Mutapa som var en av de mektigste herskerne som vi har sett i Afrika. Rundt år 1560 var det enormt mye spennende brytninger akkurat der. Du hadde Mutapa sitt kongedømme som var i vekst, og du hadde portugisiske kolonisatorer som kom og prøvde å få innpass, men som måtte finne seg i å være i en underordnet stilling. Det var brytninger mellom islam, kristendom og afrikanske trossystemer. Dette er et av de mest spennende tidspunktene du kan finne i Afrika, og i verdenshistorien, synes jeg. Det var en fantastisk generativ tid som skapte nye former for arkitektur, nye styreformer, nye sosiale kategorier og nye trossystemer, så å kunne reise dit hadde vært veldig spennende!

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Jeg ville tatt med vedkommende til Dr. Wiesner, tror jeg. Det er en nabolagspub som jeg synes at vi som bor i bydelen har god grunn til å være stolte av med både flott utsikt, nydelig øl og god mat.