– Å omdanne forskningsfinansiering til nyttige resultater er et stort ansvar

Du er leder for COMFORT, et fireårig Horisont 2020-prosjekt med over 30 partnere. Hvordan har det vært å lede et så stort prosjekt?

Det har vært både en utfordring og en glede. Det er mye ansvar å synkronisere en stor internasjonal klynge for å omdanne forskningsfinansiering til nyttige resultater. COMFORT ble rammet av koronakrisen og også av konsekvensene av den russiske krigen mot Ukraina, men vi kunne styre ganske godt gjennom disse urolige tidene. De positive sidene er at vi jobber med fantastiske mennesker internasjonalt og her ved UiB som viste så mye proaktivitet, ferdigheter, og kompetanse.

Vårt arbeid med brå endringer i havet – med fokus på oppvarming, forsuring og deoksygenering – har vært svært motiverende, både på naturvitenskapelig side og også når det gjelder implikasjoner for samfunnet. Vi håper at vi har gitt et godt bidrag til å takle de utviklende klimakrisene med noen perspektiver på skadebegrensning. Et viktig resultat er at det ikke finnes noe alternativ til omgående reduksjoner av klimagassutslipp for å minimere skadene av klimaendringer.

Hva skjer under COMFORT-prosjektets sluttmøte 9.-12. mai?

Vi vil forberede de endelige resultatene av prosjektet gjennom presentasjoner, diskusjoner, break-out-grupper, og interaksjon med en «stakeholder reference group» og et internasjonalt rådgivende utvalg. Vi kjører møtet som et hybridmøte. Den ene halvparten deltar fysisk her i Bergen og den andre halvparten deltar gjennom videokonferanser.

Det er viktig for oss å skape en "levende arv" av arbeidet vårt gjennom datasett og publikasjoner med åpen og gratis tilgang. Vi jobber med flere synteseartikler som vil gi omfattende informasjon om havets problemer også for utdannede ikke-eksperter. Vi vil se tilbake og se hva vi klarte å oppnå og også se fremover på hva som kommer videre når det gjelder vitenskap for samfunnet. Vi vil også møte gamle venner, få nye, oppmuntre oss, feire litt og nyte denne vakre byen litt ved siden av. EU-prosjekter har også en viktig nettverks- og diplomatirolle for å holde en fredelig utvikling under stressende tider.

COMFORT er ett av tre EU-finansierte prosjekter som du har ledet. Du har lagt ned enorm innsats i å sikre UiB disse store prosjektene. Hvordan har du klart det?

Først og fremst har vi alltid hatt de fantastiske internasjonale konsortiene, og lokalt i Bergen har vi hatt utmerkede ledelsesgrupper for driften av prosjektene. Universitetet i Bergen og Geofysisk Institutt har gitt solid vedvarende støtte til slike store prosjekter og søknader gjennom forsknings- og innovasjonsavdelingen ved UiB og gjennom forskningskoordinatorer ved Geofysisk institutt.

En utfordring til tider er datahåndtering. Prosjektdata må gjøres offentlig tilgjengelig for å løse klimakrisen og for at fremtidige generasjoner skal kunne bruke dem for å se hvordan jordsystemet har utviklet seg over tid. Profesjonell datahåndtering er faktisk en av nøklene for å løse samfunnsutfordringer. I mange organisasjoner eksisterer det et gap i erkjennelsen av hvor viktig dette er. Jeg håper dette gapet vil bli lukket snart.

For å drive prosjektene har vi alltid hatt gleden av å få hjelp av håndplukkede utmerkede prosjektadminstratorer. Disse har tatt seg av mange komplekse prosesser fra søknadskisse til sluttrapportering. I teamet vårt har vi alltid likt å bringe mennesker sammen i en gruppe som er mer enn summen av delene. Innsatsen for store prosjekter gir også noen ganger fordeler når det kommer til fremtidige samarbeid og finansieringsmuligheter. En annen viktig ting i prosjektene våre: Selv når vi jobber hardt og seriøst sammen, ler vi mye!

Hvilke råd har du til kolleger som vil lykkes med å skaffe eksternfinansiering til sine prosjekter?

I begynnelsen kan man prøve å påvirke utlysningene fra finansieringsbyråene gjennom scoping-møter, interessemeldinger og konsultasjoner. Man må også være oppmerksom på eller bli gjort oppmerksom på nye utlysninger. Faglig støtte til dette ved Geofysisk Institutt har vært en avgjørende faktor. Generelt må man ha en god anseelse i forskning og en god idé for et problem som skal løses eller et mål som skal nås, inkludert en solid metodisk tilnærming.

Den absolutte nøkkelen for suksess er å ha de best mulige vitenskapelige kollegene i et konsortium. De vil være motoren for resten. For å sammenstille søknadene og tilsvarende budsjetter må man også ha godt øye for hva som er mulig for hvor mye penger. Man må først skrive søknadene ved å se på evalueringskriteriene og man må tilfredsstille alle disse.

Videre anbefaler jeg å ikke svare på utlysninger med lav suksessrate – det kan bare være bortkastet tid og ressurser. Hvis du går for å skrive en stor søknad, som totalt sett kan trenge en personinnsats på mer enn ett år, gå for det med hele ditt hjerte og lidenskap, og prøv å gjøre den perfekt.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg ville prøvd å støtte god psykisk helse blant UiB-ansatte og studenter som grunnlag for å ta tak i alle andre problemstillinger.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Da spiller jeg det tradisjonelle irske durspel (torade).

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

“The Sane Society” av Erich Fromm.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Da ville jeg sendt meg selv til 1730-tallet i Leipzig, Tyskland, for å lytte til J.S. Bach med Collegium Musicum live i "Zimmermannsches Kaffeehaus". Det må ha vært en godbit!

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

De gamle trehusene på Nordnes og rundt Vågen.