I VINDEN

Professor Inger Elisabeth Måren er UNESCO Chair og aktuell som innleder på årets Verdensarvforum.

Finner bærekraftige løsninger for folk og natur

UNESCO er mest kjent for sin liste over verdensarvsteder. Professor Inger Elisabeth Måren har dyp beundring for verdens kultur- og naturarvlokasjoner, men jobber til daglig med et annet og vel så viktig segment av UNESCO-organisasjonen: Biosfæreområdene.

Publisert Sist oppdatert

I VINDEN

Navn: Inger Elisabeth Måren, professor ved institutt for biovitenskap og UNESCO Chair for Bærekraftig Arv og Miljøforvaltning - Natur og Kultur.

Aktuell med: Verdensarvforum, som arrangeres 3.-5. mai på Bryggen i Bergen i regi av Norges Verdensarv. På forumets siste dag skal hun holde innlegget "Erfaringer med tverrfaglig forskning i, med og for UNESCO Biosfæreområder".

Du er UNESCO Chair for Bærekraftig Arv og Miljøforvaltning - Natur og Kultur. Hva går dette ut på?

Denne UNESCO Chair-en skal fremme integrert forskning, opplæring, informasjon og dokumentasjon om bærekraftig arv og miljøforvaltning, med særlig fokus på Norges aller første biosfæreområde: Nordhordland UNESCO Biosfæreområde.

Et biosfæreområde i UNESCO-sammenheng er et område hvor det fokuseres på helhetlig forvaltning av biomangfold og kulturelt mangfold, såkalt biokulturelt mangfold.

Biosfæreområdene ligger under UNESCOs «Man and the Biosphere (MAB)-programme». MAB er et vitenskapelig program som tar sikte på å etablere et vitenskapelig grunnlag for å styrke forholdet mellom mennesker og natur ved å kombinere natur- og samfunnsvitenskap. Målet med MAB er å forbedre velferden vår, og samtidig ivareta biosfæren vi er avhengige av for å leve og trives, også i fremtiden. MAB-programmet fremmer dermed innovative tilnærminger til utvikling som er sosialt, kulturelt og miljømessig bærekraftige.

Vestland fylke er, så vidt jeg vet, det eneste fylket i Norge som innehar alle UNESCO-designasjoner; biosfæreområder, verdensarvsteder og globale geoparker. Dermed er Bergen en god plass for forumet.

Inger Elisabeth Måren

Årets Verdensarvforum 3.-5. mai skal holdes i Bergen. Hvorfor er dette spesielt?

Vestland fylke er, så vidt jeg vet, det eneste fylket i Norge som innehar alle UNESCO-designasjoner; biosfæreområder, verdensarvsteder og globale geoparker. Dermed er Bergen en god plass for forumet som i år vil fokusere mer på hele UNESCO-«familien» av ulike designasjoner, deriblant biosfæreområder. Men Bergen er for så vidt en god møteplass uansett tema!

På siste dag av Verdensarvforum skal du holde et innlegg om forskningssamarbeid i UNESCO Biosfæreområder. Hva skal du formidle der?

Som UNESCO Chair ved UiB er mye av min forskning, undervisning og formidling knyttet til MAB-programmet som fokuserer på biosfæreområder. UNESCO Chair-gruppen leder eller er del av flere store forskningsprosjekter som er finansiert av både EU og NFR. Prosjektene undersøker ulike aspekter og utfordringer i disse sosial-økologiske systemene. Arealbruk og naturressursutnyttelse står sentralt, og vi knytter dette opp mot temaer som natur- og klimakrisen, naturgoder og bærekraftige mat- og energisystemer. Jeg vil formidle litt av hvordan vi jobber tverrfaglig og samarbeider med aktører utenfor akademia, og erfaringene vi har ved å være en del av verdensnettverket for biosfæreområder og internasjonale forskningsprosjekter.

Hvorfor er forskning på UNESCO biosfæreområder viktig?

Biosfæreområder skal være modellområder for bærekraftig utvikling. De skal også være representative for et område eller en region, i motsetning til verdensarv, som gjerne er unik i regional eller global sammenheng. MAB-programmet er i så måte fremoverlent og fremtidsrettet med fokus på å finne bærekraftige løsninger for folk og natur som kan oppskaleres.

På verdensbasis har vi 738 biosfæreområder, som til sammen utgjør 6% av jordas areal. Disse er knyttet sammen i et verdensomspennende nettverk som utveksler data, kunnskap og erfaringer. Noen biosfæreområder innehar også UNESCO verdensarv-lokaliteter. Biosfæreområder er derfor perfekte «sites» for å utforske komplekse problemer i den virkelige verden. Kanskje kan vi være med på å skape kunnskap som kan overføres til handling for en mer bærekraftig utvikling? Det er i alle fall målet!

Geirangerfjorden er en av Inger Elisabeth Mårens favoritter på UNESCOs liste over verdensarvsteder.

UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv inneholder mer enn 1000 steder. Har du en favoritt?

Det er skikkelig vanskelig å rangere verdens kultur- og naturarvsteder – det er så mange flotte lokaliteter på den lista, men man skal ikke dra langt før vi finner flott naturarv i Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Jeg har aner litt lenger ute i Sognefjorden og har naturlig nok en forkjærlighet for vestnorsk fjordlandskap.

Fem kjappe:

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Da ville jeg jobbet for å fremme bærekraftsforskning og internasjonalisering.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Det blir en del jobbing der også, men ellers liker jeg å være ute i naturen; på kysten og på fjellet, aller helst.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

“Sapiens – a brief history of humankind” av Yuval Noah Harari.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg vil se og oppleve månelandingen i 1969 og være en del av de store diskusjonene som fant sted i årene som fulgte.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Vågen, Bryggen og Sandviken!

Powered by Labrador CMS