– Havvind vil også by på konflikter

Gratulerer med snart ny bok – kort fortalt, hva tar den for seg?

Den omhandler energi fra havvind, med en vinkling mot det som skiller havvindturbiner fra vindturbiner på land. Blant annet beskrivelse av vind og bølgemiljøet, krefter fra vind og bølger og dynamikk til bunnfaste og flytende turbiner. Den bygger blant annet på materiell som ble utviklet i en seminarrekke om havvindenergi.

Samme dag lanserer også førsteamanuensis Ignacio Herrera Anchustegui boken Offshore Wind Licensing. Her er finner du mer info om lanseringsarrangement for de to bøkene. 

Hvor viktig kan norsk havvindproduksjon bli for Norge i årene fremover?

Ambisjonene for norsk havvindenergi er å tilrettelegge for 30 GW (Gigawatt) innen 2040. Det er nesten like mye som hele vårt vannkraftsystem. Det er derfor formidabelt. I tillegg til å være en stor industriell oppgave å gjennomføre, vil det potensielt medføre store endringer i hvordan elektrisk energi benyttes i det norske samfunnet. Utbyggingen vil også kunne innebære eksport av elektrisk energi eller andre energiprodukter som hydrogen, ammoniakk til Europa.

Vindkraft generelt er et tema som ofte skaper mye debatt, tror du vi i fremtiden klarer å utnytte det store energipotensialet som ligger i vinden?

Når debatten om vindenergi på land var på det heteste, pekte mange på havet som løsningen – da ville alle problemer være borte! Men slik er det ikke, konflikter med andre brukere av havet vil alltid være en problemstilling. Det samme gjelder miljømessig påvirkning. Men det er gjort et godt arbeid i å identifisere mulige områder for utbygging av havvindparker og det er forståelse for at god lovgivning og lisensprosesser er viktig for å redusere konfliktene. Jeg er derfor optimistisk på at vi kan få bygget havvindparker uten å få høyt konfliktnivå. Men store deler av verden har tilsvarene ambisjoner, bare EU planlegger å bygge ut 10 ganger så mye som Norge. Det gjør at hele den industrielle verdikjeden sliter med leveranseproblemer og økte kostnader. Det kan bli en alvorlig bremse for hastigheten i utbyggingen av havvindparker.

Hva blir de største utfordringene med å få i gang en storstilt kraftproduksjon til havs?

Som nevnt over: Industriell kapasitet, og kostnader. Selv om kostnadene generelt synker med økt volum og effektivisering av produksjonen. Presset for å lykkes er stort. Om en skal nå målet om et karbonnøytralt energisystem i Europa innen 2050 er det helt vesentlig å lykkes med utbygging av havvind. Havvind vil representere en av de største bidragsyterne i det fremtidige europeiske energisystemet. I tillegg er behovet for ballansekraft viktig når store deler av elektrisitetsforsyningen kommer fra sol og vind. Her kan Norge spille en stor rolle, vannkraft er ideell som ballansekraft og det er lav korrelasjon mellom vinden langs vår lange kyst. Det bidrar til lavere behov for ballansekraft.

Fem kjappe:

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg ville identifisere noen store, tverrfaglige satsninger av stor betydning og hvor UiB kunne gjøre en forskjell. Vi har mange sterke fagmiljøer, men verdien av fagkompetansen blir enda større om den sees i et bredere perspektiv. Her trenger forskerne å bli utfordret og de trenger drahjelp. Om en klarer å endre tankesettet fra «What’s in it for me» til «How can I contribute» er mye vunnet. Hvem skulle tro at meteorologer og jurister kunne bygge på hverandres kompetanse og sammen bidra med viktige perspektiver? Det er hva som er gjort ved BOW.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Nå er jeg på trening som pensjonist. Har til nå ikke fått mye skryt av progresjonen. Men jeg har nettopp hatt tidenes lengste påskeferie, med flotte skiturer. Håper på mer av den slags.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Leste nettopp Sidsel Wolds bok «Landet som lovet alt. Min Israelske reise». Selv om den er nesten 10 år gammel gir den et godt og interessant bakteppe for tragedien som nå utspiller seg i Gaza og på Vestbredden.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg vet ikke om jeg har noe spesielt behov for å reise til en annen tid. Det er nok spenning og utfordringer her og nå. Men når en blir eldre, dukker det stadig opp spørsmål som en gjerne skulle stilt forrige generasjon. Så en kjapp tur noen tiår tilbake for å få avklart disse spørsmålene kunne vært interessant.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Det er nok avhengig av hvem personen er. Jeg har selv aldri vært noe bymenneske. Om det var den rette personen, og vi er i april med gode snøforhold: Hva med å ta vedkommende med på skitur med randoneeski til Gulfjellstoppen? – Vi er fortsatt i Bergen! Ellers er Fløien et mer moderat alternativ.