Fakultetet som berører alle

– Det er ikke for ingenting at vi topper listen over de mest populære studieprogrammene år etter år, sier dekan Bente Wold.

Hun er dekan på tredje året og har sin bakgrunn fra Institutt for helse, miljø og likeverd. Wold legger til at fakultetet ofte oppsøkes av fagfolk, andre forskere og media. Og forskere og andre ansatte ved fakultetet deler villig av sin kunnskap og kompetanse.

Breddefakultetet

– Vi er et utpreget breddefakultet, med høy kompetanse på pedagogikk, psykologi, helsefremmende arbeid, barnevern og global utvikling. Vi har også flere sentre ved fakultetet, så våre tema angår dermed veldig mange i samfunnet.

Dekanen sier at dette nok er med å prege motivasjon og innsats både i forskning og undervisning.

– Det er veldig stas å feire fakultetets 40 år, selv om feiringen har blitt kraftig redusert på grunn av pandemien.

Jubileet markeres også på fakultetets tradisjonsrike forskningsdag denne uken.

Ny kortfilm

– Et visuelt medium får frem andre sider ved fakultetet enn tekst. Innrammingen til fakultetet vårt blir tydelig - vakre og regnfulle Bergen, sier Per-Einar Binder om den nye filmen som er laget i forbindelse med jubileet.

Binder har forsket og undervist i 17 år ved fakultetet, og kjenner derfor godt til den mangslungne aktiviteten på begge områder. Han har skrevet manus til filmen, og mener at bredden i fakultetets tema og aktiviteter blir iøynefallende, bokstavelig talt. Samtidig blir filmen selvsagt bare et lite utvalg.

Filmen er produsert av Tane H. Høisæter og Frode Ims, UiB Læringslab.

Tett på samfunnet rundt

– Jeg setter nok mest pris på energien og den sterke motivasjonen som ligger i miljøet og hos våre ansatte. Engasjementet og evnen til å tenke nytt, finne løsninger og utvikle seg videre i takt med samfunnet rundt, sier Ørnulf Lillestøl, administrerende direktør ved fakultetet.

Lillestøl mener fakultetet fremstår som vitalt, og at det samler mange med svært ulik bakgrunn, verdier og teoretisk kunnskap. Han trekker frem stolthetsfølelsen et jubileum kan frembringe som viktig.

– Den samler oss og betyr at vi heier på hverandre i hverdagen. Vi kan lære av historien, og se hvilke smarte grep og endringer som ble gjort underveis.

Han peker på at de første kullene fakultetet uteksaminerte nå allerede har gjennomført et langt yrkesliv, et yrkesliv som fakultetet var med å danne grunnlag for.

– Vi ser for oss fortsatt vekst og samfunnsrelevans, at vi er attraktive for studentene, og at vi fortsatt skal ha høy grad av tillit til forskningen. Forskerne våre er inne i en periode med mer søknadsskriving, og vi satser på sterkere grad av EU-finansiering fremover.

Den gode historien

Ethvert jubileum krever en oppdatert historisk tekst.

– Det har vært veldig gøy å få fordype seg i fakultetets historie. Det første lynkurset fikk jeg for syv år siden, sier Per-Einar Binder som har skrevet mye av teksten.

Han og professor Geir Høstmark Nielsen gikk ut og spiste avskjedsmiddag med en amerikansk kollega, Gary Vandenbos, professoren som ble hyret inn av Bjørn Christiansen, en annen av fakultetets gründere. Christiansen var den som startet opp psykologutdanningen i Bergen.

– Jeg angrer ennå på at jeg ikke noterte da jeg kom hjem. Mye av historien festet seg likevel hos meg, og mange historiske dokument er heldigvis fortsatt tilgjengelig.

– Samarbeid med gode kolleger fra instituttene har gjort det mulig å gå i bredden. Mye mer kunne vært med, men jeg tror vi sammen har skapt en tekst som gjenspeiler at fakultetet vårt nettopp er et breddefakultet.