I VINDEN

UiB-professor Ragnhild Bjørknes leder KDs programgruppe for masterutdanning i barnevern.
UiB-professor Ragnhild Bjørknes leder KDs programgruppe for masterutdanning i barnevern.

Mer kompetanse skal gi et bedre barnevern

En ny barnevernslov foreslår at barnevernsansatte må ha mastergrad. I en stor nasjonal satsning skal i tillegg innholdet i barnevernsfaglige mastergrader endres.

Publisert Sist oppdatert

I VINDEN

Navn: Ragnhild Bjørknes

Professor på Institutt for Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Det psykologiske fakultet

Aktuell med: Leder KDs programgruppe for masterutdanning i barnevern. Gruppen har utviklet en forskrift om master i barnevern (RETHOS), som ble lansert denne uken

Hvordan har du det?

Jeg har det bare bra. Nå har det vært påskeferie, som jeg tilbrakt sammen med familien. Vi har vært på hytta, gått på ski, og vært ute i påskesolen. Så da er energilageret fylt på.

Hva er RETHOS, og hva har vært din rolle i arbeidet?

RETHOS er et nasjonalt utviklingsarbeid for alle helse- og sosialutdanningene ledet av Kunnskapsdepartementet. Jeg leder programgruppen for masterutdanning i barnevern, og i samarbeid med erfarne fagpersoner på feltet har vi utviklet forslag til en ny forskrift. Den ble vedtatt og offentliggjort på mandag.

Kompetanseheving i barnevernet har vært på trappene i mange år. Regjeringen har nå også kommet med et nytt lovforslag til krav om mastergrad for barnevernsansatte for å styrke kvaliteten på barnevernets arbeid.

Hva har vært målet til arbeidet du har ledet?

Mer spesialisering for barnevernspedagoger er et viktig grep for et bedre barnevern

Ragnhild Bjørknes

Målet med forskriften er å få en felles sluttkompetanse og en minstestandard for kompetanse i de barnevernsfaglige mastergradene i Norge. Forskriften skal også gi handlingsrom til fagutvikling. UiB er et av få universiteter som tilbyr mastergrad i barnevern.

Frem til nå har utdanningløpene være forskjellige på institusjonene. Det kan være viktig for akademisk frihet, men samtidig må mastergradene svare på behovet til praksisfeltet. RETHOS-forskriften er et skritt i den retningen. Gjennom høringsprosesser har praksisfeltet, brukerorganisasjoner og utdanningssektoren bidratt til å utforme forskriften.

Hvilke utfordringer har dere støtt på?

Faglig debatt er veldig velkomment. Samtidig er det utfordrende når den polariseres. Det har vært omdiskutert om det er behov for femårig utdanning. Deler av praksisfeltet har vært opptatt av å lære ferdigheter gjennom mange års arbeid.

Jeg sier «ja takk begge deler» til både praktisk og forskningsbasert kunnskap. Det er ikke slik at masterutdanning og forskning skal løse alle utfordringer i barneversfeltet. Men mer spesialisering for barnevernspedagoger, gjennom satsning på masterutdanning, er et viktig grep for et bedre barnevern.

FAKTA OM RETHOS

  • RETHOS er stort utviklingsarbeid fra Kunnskapsdepartementet for å utvikle nasjonale retningslinjer innen helse- og sosialfag.
  • Retningslinjene skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjøre en minstestandard for kompetanse. Arbeidet har pågått siden 2017. En del av dette arbeidet er forskriften for masterutdanning i barnevern.
  • Programgruppen for masterutdanning i barnevern består av representanter for universitets- og høyskolesektoren, Bufdir, kommunalt barnevern og NSO

Hvordan har jobben vært for deg?

Som forsker og underviser har det vært veldig interessant å få en mulighet til å påvirke fagutvikling, og svare på behovet til praksisfeltet. For meg personlig er det en også en anledning til å utvide horisonten. Jeg fått kontakt med aktører jeg ikke treffer i det daglige som forsker, i embetsverket og praksisfeltet. En blir tilkoblet andre deler av samfunnet på en måte som vi akademikere har godt av.

Har utdanningstilbudet vært godt nok innen barnevernet?

Tilbudet har vært godt frem til nå. Samtidig er oppgavene i barnevernet krevende, mange i praksisfeltet har stilt spørsmål om utdanningsløpene svarer til behovene de har. Etter den nye forskriften vil mastergradene nå rette seg inn mot ferdighetstrening, barnevernsfaglig kunnskap og særlig mer juridisk kompetanse. Studentene må vite hva som skjer på forskningsfronten, i tillegg til å ha kliniske ferdigheter til å snakke med utsatte barn og foreldre.

Hvordan påvirker forskriften UiBs egen master i barnevern?

Studieprogrammet skal endres fra 2022, slik at det stemmer med den nye RETHOS-forskriften. En av de store endringene er at vi til nå har vi har tatt inn bachelorstudenter fra helse og sosialfeltet. Nå blir det kun for barnevernspedagoger. Dette skal gi studentene mer spisskompetanse, en mulighet til å fordype seg, og sikre kontinuiteten fra bachelor til master i barnevern.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg ville jobbe for akademisk frihet både nasjonalt og internasjonalt. Jeg ville også sikret vitenskapelig ansatte mer tid til å jobbe med forskning, blant annet gjennom strategisk bruk av forskningstermin.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Da er jeg sammen med familien min. Jeg er småbarnsmamma, og har tre barn. Tiden sammen med de gi meg masse energi og perspektiv i livet.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Jeg vil anbefale «Rød mann/Sort mann» av Kim Leine. Den handler om livet på Grønland på 1700-tallet, og dansk-norsk kolonihistorie. Boken er bisarr, og veldig rå i sin form. Det er stygt innimellom, men også tankevekkende om hvordan mennesker er mot hverandre. Den må derfor leses litt i etapper. Boken rister tak i sjela.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg ville reist tilbake til dagene før samfunnet stengte ned, og gitt venner og nære kollegaer en klem. Og sagt til dem at nå er vi sammen kun digitalt i ett og et halvt år. Vi sees på den andre siden.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Jeg ville gått på Christies kafé på høyden, kjøpt kaffe, tatt den med ut i muséhagen, gått videre gjennom Nygårdsparken, videre ned til badstuen og badetrappen ved Vil Vite. Kanskje med badedrakt i veska...