Administrasjonen resertifisert som Miljøfyrtårn

- Det er svært gledelig at administrasjonen nå er resertifisert som Miljøfyrtårn. UiB har ambisiøse mål om å bli klimanøytrale innen 2030, og arbeidet med Miljøfyrtårn-sertifiseringen er med på å ytterligere styrke satsingen på klima og miljø ved universitetet, sier universitetsdirektør Robert Rastad.

Miljøinnsats og samfunnsansvar

I 2016 ble Universitetet i Bergen det første av de større universitetene i Norge som ble sertifisert som Miljøfyrtårn. Ordningen er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. For å på ny bli sertifisert som Miljøfyrtårn, må en bedrift eller institusjon oppfylle en rekke krav innen eksempelvis avfall, innkjøp, arbeidsmiljø, transport og energi.

- Siden månedsskiftet september/oktober, har en arbeidsgruppe fra sentraladministrasjonen jobbet med denne resertifiseringen. I dette ligger det blant annet å dokumentere små og store miljøtiltak som er gjort siden forrige resertifisering, og hvilke tiltak man planlegger, sier miljøkoordinator Kristine Skarsvåg, som selv har vært sentral i dette arbeidet.

Kontinuerlig arbeid

Alle Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal resertifiseres hvert tredje år, og Skarsvåg forteller at kravene blir mer krevende for hver gang. Man kan altså ikke hvile på sine laurbær etter å ha oppnådd Miljøfyrtårn-status én gang, men må kontinuerlig arbeide for å forbedre seg.

Eksempler på krav for å bli Miljøfyrtårn:

• Virksomheten skal ha oversikt over hvilke av sine aktiviteter, varer og tjenester som kan påvirke klima, miljø og arbeidsmiljø, og vurdere hvilke av disse som er vesentlige.
• Virksomheten skal ha satt seg mål for å forbedre sine vesentlige påvirkninger på klima, miljø og arbeidsmiljø. Virksomheten skal ha tiltak for å nå hvert av målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.
• Ledelsen skal årlig vurdere virksomhetens arbeid for å nå målene innen klima, miljø og arbeidsmiljø. Vurderingen skal være skriftlig.

- Mye av dette er tiltak UiB allerede gjennomfører, sier Skarsvåg, og viser blant annet til ambisjonene om å bli et klimanøytralt universitet innen 2030.

- Som del av dette arbeidet har UiB allerede et utfyllende klimaregnskap. Dette gir en oversikt over de samlede klimagassutslippene som er knyttet direkte eller indirekte til UiB sin virksomhet. Så gjelder det å følge opp dette med konkrete mål for hvordan vi skal kutte disse utslippene. Her kommer Handlingsplan for ytre miljø inn i bildet, som snart kommer i revidert utgave for årene 2023-2026. I tillegg ber miljøfyrtårn oss om å gjøre en årlig avsjekk på hvordan vi ligger an.

• Les UiBs klimaregnskap for 2021 her
• Les handlingsplanen for Ytre Miljø 2018-2022

Fakultetene neste

Etter at sentraladministrasjonen nå er resertifisert som Miljøfyrtårn, begynner jobben med resertifisering på alle syv fakulteter, bibliotek og museum. Her vil det opprettes egne arbeidsgrupper, hvor blant andre miljøkontaktene på hvert fakultet vil få en viktig rolle.

- Mange av kriteriene er like på alle bygg og enheter, men noen skiller seg ut. Eksempelvis har laboratorier på Det medisinske fakultet egne krav, i likhet med verkstedene på Fakultet for kunst, musikk og design. Det er også egne krav knyttet til eksempelvis Universitetsbiblioteket og Universitetsmuseet, sier Skarsvåg.