I VINDEN

Etter lanseringen av FNs klimarapport har professor Asgeir Sorteberg fått mye medieoppmerksomhet. Her på Mongstad ved en tidligere anledning.
Etter lanseringen av FNs klimarapport har professor Asgeir Sorteberg fått mye medieoppmerksomhet. Her på Mongstad ved en tidligere anledning.

– Vi har et tidsvindu for å redusere utslippene

Vi har fremdeles mulighet til å unngå de verste scenarioene, tror professor Asgeir Sorteberg på Bjerknessenteret. Han har jobbet døgnet rundt med forskere fra hele verden med FNs nye klimarapport.

Publisert Sist oppdatert

I VINDEN

Navn: Asgeir Sorteberg, professor på Geofysisk institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning ved UiB.

Aktuell med: En av tre redaktører for kapittelet om ekstremvær i FNs nye klimarapport. Første del om det vitenskapelige grunnlaget kom ut mandag 9. august.

Hvordan har den siste uken vært for deg siden rapporten kom ut?

Det har vært ganske så travelt med masse medieoppmerksomhet. Sammen med planlegging for oppstart av det nye semesteret, og en svært lang liste med ubesvarte epost etter ferien, så har det gått i ett.

Hvordan har det vært å få den ferdig?

Jeg ble spurt om å være redaktør for kapittelet om ekstremvær i 2018, og har derfor jobbet med det i tre år. Siden jeg var hovedforfatter på spesialrapporten fra FNs klimapanel i 2012, visste jeg hva jeg gikk til. Det har vært en stor jobb, og i tillegg ble vi fire måneder forsinket på grunn av pandemien. Så det var fint, og en lettelse, å få ferdigstilt arbeidet.

Alle forskerne er de beste på sitt felt i verden, som betyr at du sitter på en voldsom kunnskapsbank

Asgeir Sorteberg

Hvordan har det vært å jobbe med så mange forskere fra hele verden?

Før pandemien møttes vi til ukeslange fysiske møter. Dette er en type arbeid som krever at alle må jobbe intenst og fokusert sammen, som er veldig spennende. Alle forskerne er de beste på sitt felt i verden, som betyr at du sitter på en voldsom kunnskapsbank. I kapittelet jeg har vært redaktør for, hadde vi 16 hovedforfattere fra hele verden. Etter Covid19 måtte vi gå over til videomøter, som ble utfordrende på grunn av mange forskjellige tidssoner. Møtene måtte derfor holdes i løpet av hele døgnet, slik at alle kunne være med. Så jeg har jobbet både dag og natt det siste året.

Hva er nytt i denne rapporten fra tidligere?

I kapittelet jeg har vært redaktør for, er det nytt at vi kan knytte ekstremværobservasjoner tettere til generelle klimaendringer. Vi har observasjoner som viser økte temperaturekstremer og nedbørsekstremer fra over hele verden. I alt har vi sett på over 50 forskjellige regioner, så detaljeringsgraden er derfor stor. Tidligere kunne vi si at det ville bli mer ekstremvær i fremtiden basert på hva klimamodellen beregnet, men nå har vi greid å sammenstille observasjoner som viser at dette allerede har begynt.

Det er skremmende, samtidig er ikke ekstremvær noe nytt

Asgeir Sorteberg

Skremmer disse funnene deg som forsker?

Det er skremmende, samtidig er ikke ekstremvær noe nytt. Men hyppigheten er større, det kommer oftere og er mer intenst. Nå kan vi også være sikrere på at det kan bli enda verre i fremtiden. Men vi har et tidsvindu for å redusere klimautslippene, slik at vi unngår de verste scenarioene som vil komme med fire graders oppvarming. For å unngå dette må vi klare å holde Parismålet på to grader.

Hva slags ekstremvær kan vi vente oss i Norge?

FNs KLIMARAPPORT

  • FNs klimapanels sjette hovedrapport (AR6) består av tre deler samt en oppsummerende synteserapport.
  • Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.
  • Rapporten er delt inn i tre deler. Den første har tatt for seg det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene. De to neste tar for seg konsekvensene og tiltak for å redusere klimagassutslippene.
  • Neste delrapport kommer i mars 2022.

Temperaturekstremer vil sjelden være spesielt farlig i Norge, for det er ikke så varmt. Men vi kommer til å oppleve hyppigere tørke. Dette skyldes økt fordampning av vann, så jorden tørkes ut fortere. Vi kan også vente oss flere nedbørsekstremer, som utløser både flom og skred.

Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å stanse klimaendringene?

Det kan være å fly mindre og sørge for å kjøpe en elektrisk bil neste gang. Men mye av utslippene må tas tak i på et høyere nivå. Jeg tenker at folk må sette klimaendringene på den politiske agendaen, og kreve at det blir en viktig politisk sak i Norge. Politikerne må føle at de har et mandat fra velgerne for å gjøre noe drastisk. Nå er det stortingsvalg, som er en mulighet til å etterspørre hvilken miljøpolitikk partiene vil ha fremover.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Det kortsiktige ville være å sikre at alle de utenlandske doktorgradsstudentene som skal til Norge får innreisetillatelse, slik at de får startet arbeidet sitt. Ellers kan vi risikere at mange ikke er ferdige om tre-fire år. Mer langsiktig ville jeg jobbet for akademisk frihet, og at forskerne føler de kan forske fritt på det de vil, uavhengig av den politiske agendaen.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Hvis jeg har fri, liker jeg å komme meg opp på fjellet med familien. Da tar jeg med meg fluestangen og fisker ved et fint fjellvann.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Jeg kan anbefale boken “Scale: The Universal Laws of Growth, Innovation, Sustainability, and the Pace of Life in Organisms, Cities, Economies, and Companies” av Jeffrey West. Den handler om hvordan systemer og strukturer responderer når de blir større og mindre. Boken tar for seg alt fra skalering innen biologi, til metastrukturer som byer. Visste du for eksempel at hvor fort du går til jobben, er skalert etter hvor stor byen du bor i er?

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Som klimaforsker må jeg reise til år 2100 for å se hvor varmt det har blitt. Da kan jeg se om vi har greid Parismålet på to grader, eller om neste generasjon lever i en verden som er fire grader varmere.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Jeg ville tatt dem ut av byen, og opp på vidden. Jeg ville også vist dem Fløyen, for å gi dem et overblikk over Bergen, og hvor fin byen er.