I VINDEN
– Vi kan være stolte av Holbergprisen
Under Holberguken skal både erfarne forskere og forskerspirer fra videregående skole stå på scenen. Professor Kjersti Fløttum ser frem til å møte dem alle, men fremhever Holbergprisen i skolen som en særskilt viktig del av Holbergpris-initiativet. – Det er viktig at vi får perspektiver fra de unge inn i forskningen, sier hun.
HOLBERGPRISEN
- Holbergprisen utdeles årlig som en anerkjennelse av særlig betydningsfull forskning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi
- Prisen er oppkalt etter den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg
- Den ble utdelt for første gang i 2004 og har en monetær verdi på 6 millioner kroner
- Holbergprisens formål er å øke den sosiale bevissthet om ånds- og sosialvitenskapenes betydning
I februar valgte du og resten av Holbergstyret årets vinnere av Holbergprisen og Nils Klim-prisen etter innstilling fra fagkomiteene. Hvordan har det vært å ta disse beslutningene?
På styremøtet hvor disse beslutningene tas, er vi naturlig nok svært spente, samtidig som vi føler et stort ansvar. Da er det betryggende å vite at anbefalingen som legges frem for styret er basert på en særlig grundig gjennomgang av nominasjonene gjennom arbeidet til Holbergkomitéen, en internasjonal og bredt sammensatt komité av fremstående eksperter, som i tillegg benytter seg av flere uavhengige fagfellevurderinger.
Holbergprisen 2023 tildeles Joan Martinez-Alier, og Nils Klim-prisen går til Simona Zetterberg-Nielsen. Hva er det som gjør at disse to utpeker seg som verdige vinnere i år?
Joan Martinez-Alier er professor ved Institute of Environmental Science and Technology ved Universitat Autònoma de Barcelona (ICTA-UAB). Han er en ledende forsker innen økologisk økonomi, politisk økologi og rettferdighet innenfor klima og miljø. Martinez-Alier utmerker seg ved sin særegne evne til både å forutse og engasjere seg i de sammenflettede, globale utfordringene som fattigdom, klimaendringer og matsikkerhet utgjør. Slik viser han viktigheten av en tverrfaglighet som integrerer samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Han fremholder særlig betydningen av en menneskesentrert form for økonomi. Hans teoretiske nytenkning og rolle som mentor setter stadig nye forskere og politikkutformere bedre i stand til å adressere disse sammenflettede utfordringene.
Simona Zetterberg-Nielsen, som er litteraturforsker ved Aarhus universitet, tildeles Nils Klim-prisen for sin forskning på romanens historie, narratologi og fiksjonalitet. Zetterberg-Nielsens akademiske arbeid har i stor grad dreid seg om begrepet fiksjonalitet, som i nyere vitenskapelig arbeid refererer til hvordan litteraturen relaterer seg til levd virkelighet og til individuelle og sosiale erfaringer. Hennes banebrytende arbeid viser hvordan begrepet anvendes i ulike typer tekster. Hun har særlig bemerket seg gjennom omfattende studier av 1700-tallets romankultur i Danmark. Imidlertid viser hun også hvordan fiksjonalitet spiller en viktig rolle i hverdagskommunikasjon, og hun har nå rettet fokus mot hvordan begrepet også angår vitenskapene.
Når Alfred Nobel ikke kunne fremme priser innen de fagområdene Holbergprisen dekker, så kan vi være stolte av at det norske storting i 2003 fant det viktig å opprette Holbergprisen.
Kjersti Fløttum
Hvilken internasjonal status har disse prisene?
Når Alfred Nobel ikke kunne fremme priser innen de fagområdene Holbergprisen dekker – humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi – så kan vi være stolte av at det norske storting i 2003 fant det viktig å opprette Holbergprisen.
Holbergprisen dekker store, grunnleggende fagområder for å forstå samfunnet og dets utvikling. Gjennom fokus på disse fagområdene vinner prisen stadig større internasjonal anseelse.
Prisen er også unik i den forstand at den fremmer kunnskapsmøter mellom flere generasjoner – hovedprisen for vel etablerte forskere, Nils Klim-prisen for yngre forskere og Holbergprisen i skolen for elever i videregående skole. Dette er noe som ofte blir påpekt som nyskapende og viktig.
Du har vært leder for holbergstyret siden juli 2020. Fra 1. juli blir Jørgen Sejersted ny holbergstyreleder. Hvordan har du opplevd å ha dette vervet?
Jeg har satt stor pris på å bli utnevnt til dette vervet. Fra et personlig perspektiv har jeg satt særlig pris på de mange anledninger jeg har fått til å møte fremtredende og spennende forskere fra ulike disipliner dekket av Holbergprisen. Men det viktigste har vært å bidra til en best mulig forvaltning av prisen, et ansvar tildelt UiB, på vegne av Kunnskapsdepartementet, og å gi prisen en bred og solid forankring. Videre har det vært en glede å samarbeide med Holbergsekretariatet og følge deres profesjonelle og dyktige utvikling av både faglige og praktiske sider ved prisen.
I år blir Holbergprisen delt ut for tjuende gang. Prisvinnerne skal feires under Holberguken som arrangeres 6.– 9. juni. Hva vil du anbefale UiBere å få med seg?
Jeg vil anbefale at de besøker Holbergprisens nettside for å se arrangementene. Der presenteres hele det varierte programmet, de kan velge ut det de synes er interessant. Vi håper at mange vil benytte seg av og møte opp på Holbergukens arrangementer.
Jeg gleder meg veldig til å treffe og bli bedre kjent med prisvinnerne som jeg til nå bare har lest om.
Kjersti Fløttum
For å bli kjent med Joan Martinez-Aliers forskning er både Holbergsymposiet og Holbergforedraget med tittelen "Land, Water, Air and Freedom" sentrale.
For litteraturinteresserte kan Nils Klim-seminaret, med Simona Zetterberg-Nielsen, være særlig relevant – det har den spennende tittelen "Enlightenment Perspectives on Fact and Fiction".
Dersom man vil høre på begge de to prisvinnerne, så er Holbergaftenen på Litterturhuset i Bergen en fin anledning. Der møtes de to til en samtale om sin forskning, sine erfaringer og tanker omkring aktuelle temaer i samtiden.
For de som bor eller er i Oslo, arrangeres det møte og seminar med Joan Martinez-Alier både den 9. juni i samarbeid med Litteraturhuset i Oslo og 12. juni i samarbeid med Cicero og NMBU.
Det er svært viktig at de unge får prøve seg på forskning og ser betydningen av prisens fagområder.
Kjersti Fløttum
Hva ser du selv ekstra fram til denne uken?
Jeg gleder meg veldig til å treffe og bli bedre kjent med begge prisvinnerne som jeg til nå bare har lest om. Jeg ser også frem til å treffe vinnerne av lærerprisen og av skolepris-premiene. Holbergprisen i skolen er en særlig viktig del av det samlede initiativet som Holbergprisen utgjør, og det er imponerende prosjekter elevene legger frem. Det er svært viktig at de unge får prøve seg på forskning og ser betydningen av prisens fagområder, og at vi får perspektiver fra de unge inn i forskningen, for det bidrar til å stille nye spørsmål og å finne nye svar.
Fem kjappe
Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?
Jeg har lenge vært opptatt av forholdet mellom basisfag og tverrfaglighet både i undervisning og forskning. Det er imidlertid fortsatt en del hindre som kan vanskeliggjøre samarbeid mellom ulike fag og miljøer. Jeg ville ta initiativ til å tilrettelegge for mer tverrfaglighet på tvers av institutter og fakulteter.
Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?
Et vanlig svar på dette spørsmålet er gjerne å ferdes i «Guds frie natur», og det kan jeg gjerne slutte meg til, og da gjerne sammen med familien. Ellers liker jeg godt å sette meg ved pianoet – til underholdning først og fremst for meg selv. Og ikke minst liker jeg å være sammen med gode venninner i klubben som har det fine navnet "Bok og sånt" - der går samtalene ofte langt utover det en utvalgt bok dreier seg om.
Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?
Boken Internat (Internatet på norsk), fra 2017, av den ukrainske forfatteren Serhij Zjadan. Handlingen er lagt til et uspesifisert område av Øst-Ukraina og gir et godt bilde av hvor vanskelig det er å leve i et krigsinferno med fortvilte mennesker på flukt eller på leting, og hvor det er stor usikkerhet om hvem som er hvem, eller hvem som støtter hvem. Boken skildrer på gripende vis spenningen mellom språklige, kulturelle, lokale og nasjonale interesser. Tittelen på boken har sin forklaring i hovedpersonens leting etter sin nevø som befinner seg på et internat i en annen del av byen.
Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?
Da ville jeg kanskje dratt til Italia på 1400-tallet for å observere den tiden som i ettertid er kalt Renessansen. Hvordan artet denne såkalte "gjenfødelsen" seg, ikke bare for en elite, men også for "folk flest"? Og var det egentlig et så klart brudd med "den mørke middelalderen" som det ofte blir hevdet?
Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?
Da tar jeg svært gjerne med gjesten til Muséhagen og Universitetsmuséet, for Bryggen og Fløien finner de jo frem til selv.
Muséhagen, med sitt mangfold av blomster og trær, er fantastisk vakker i alle årstider. Jeg går alltid gjennom den når jeg skal fra HF til et av de andre fakultetene på Høyden.
Muséet, med sine utstillinger, viser naturhistorien på forbilledlig vis, samtidig med at det gir gode introduksjoner til UiBs forskning. Herfra tar jeg gjesten med på en spasertur langs Parkveien og Villaveien med sine fargerike og flotte bygninger, og gjerne videre gjennom Nygårdsparken.
