Historiker med håp om en leprafri framtid

150 år har gått siden Hansen oppdaget leprabasillen. Beskriv med to setninger hvorfor folk bør få med seg jubileumsmarkeringen i Aulaen tirsdag, 28. februar.

Armauer Hansen er historiens mest berømte bergenser, og jubileet er en svær hendelse i de landene hvor lepra fremdeles er utbredt. I Aulaen vil vi få innslag fra hele verden – om fortid, nåtid og fremtid – og som vil få oss til å spørre oss om sykdommen kanskje kan bli utryddet i vår generasjon.

Hvem av talerne ser du ekstra fram til å høre på i Aulaen?

Flere gode folk kommer på scenen. Vi får blant annet høre fra personer som har sykdommen i dag. Deres stemmer er verdt å lytte til. Det gjelder også Abbi Patrix, Armauer Hansens oldebarn, som har en helt spesiell, personlig historie å dele. I tillegg kommer blant annet WHOs goodwill-ambassadør for lepra-eliminering, Yohei Sasakawa, og lederen for Global Partnership for Zero Leprosy, Bill Simmons. Og lokale eksperter.

Hvorfor er Hansens oppdagelse viktig å markere?

Oppdagelsen fikk voldsomme konsekvenser på godt og vondt. Men 150 år senere er sykdommen fremdeles utbredt i mange land. Stigma, misforståelser og fordommer eksisterer fortsatt i utstrakt grad. Jubileet er ikke bare en refleksjon over fortiden. Vi vil møte sykdommen i dag og utforske hvordan den endelig kan utryddes.

Hva blir høydepunktene på arrangementet?

Et av høydepunktene er kanskje at generaldirektør Tedros Ghebreyesus i Verdens helseorganisasjon (WHO) sender en hilsen. Det er jo litt spektakulært? Jeg gleder meg også til de kulturelle innslagene med sang og musikk. Og til utstilling og lunsj. Det er mye å se frem til!

Utover arrangementet i aulaen er det mye annet som gjøres for å markere jubileet. Jubileumsåret åpnet i Vatikanet i januar, med symposium og pavebesøk. I tillegg til arrangementet i Aulaen på selve jubileumsdagen, har vi i samarbeid med Læringslabben laget en webcast til publikum i den store verden. Senere i år blir det utstillinger, en filmfestival og en stor internasjonal konferanse i Grieghallen i juni.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Det kan umulig være kjekt å være rektor når politisk ledelse blir motspiller fremfor medspiller. Men på min rektor-dag ville jeg tatt tre grep:
1) Åpne dørene for byens befolkning.
2) Bygge ned barrierene for samarbeid på tvers av fakulteter og avdelinger.
3) Lagt enda bedre til rette for god formidling.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg liker å reise. Konen min er fra Guatemala, og jeg ville nok helst reist dit.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

«Den hemmelige historien» av Donna Tartt. Selv om historien er ganske tragisk, er det godt å tenke tilbake på studenttiden, kunnskapstørsten og nysgjerrigheten – dette er noe vi gjerne kunne dyrket enda mer.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Det ville jo vært spennende å besøke noen av personene og opplevd noen av endringene på slutten av 1800-tallet som jeg bare har lest og skrevet om. Men som historiker vet jeg at fortiden for det store flertallet ikke var bedre enn dagen i dag. Da må jeg kanskje heller reise fremover?

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Jeg tar gjerne gjester med på en liten byvandring i sentrum, og forteller om historien og hvordan byen har endret seg over tid. Om været er dårlig, tar jeg de gjerne med på Armauer Hansens Minnerom, «Det hemmelige museet». Det er det nå mulig å besøke digitalt.