UiB skal gi flyktninger arbeidserfaring

– Tanken er ofte at du må ha god helse for å delta i samfunnet gjennom jobb og utdanning. På den andre siden så gir disse aktivitetene deg god helse, sier professor Esperanza Diaz på Institutt for global helse og samfunnsmedisin, som leder prosjektet ved UiB.

Hypotesen i prosjektet " Integration as a Way to Reducing Health Inequalities Among Forced Migrants: A Collaborative and Knowledge Building Project" er at helse og integrering er i interaksjon med hverandre, og at det er sirkulært.

Meningsfull aktivitet viktig for helsen

Prosjektet får midler fra Norges Forskningsråd. Den første delen er en fortsettelse av forskningsprosjektet CHART. Her fulgte forskerne syriske flyktninger gjennom et år, og de ble intervjuet om helsen sin i Libanon og etter at de kom til Norge. I det nye prosjektet skal de følges opp videre.

– Det første året kan være stressende når det gjelder å tilpasse seg og familien til et nytt land. Vi hørte også mange historier rundt å ikke komme seg i arbeid, og hvordan det påvirket dem, sier Diaz.

– En av konklusjonene i CHART var at å ha en meningsfull aktivitet i livet kan være like viktig for helsen som å ha tilgang til gode helsetjenester. Dette var bakgrunnen for prosjektet vi nå har startet opp, sier hun.

Belastende å ikke få jobbe

Den andre delen handler om integrering og helse, hvor UiB samarbeider med de andre universitetene i Arqus-alliansen. Flyktninger og andre innvandrere som allerede har helsekompetanse, men som ikke har utdanningen sin godkjent i Norge ennå, skal få arbeidserfaring på UiB og Høgskulen på Vestlandet.

Disse kan ha jobbet som for eksempel sykepleier, fysioterapeuter eller lege i hjemlandet sitt, men opplever ofte lange og tunge veier for å få godkjent kompetansen sin i Norge.

– Å ha en meningsfull aktivitet i hverdagen betyr mye for både livskvalitet og helse, og kan også ha ringvirkninger inn i familielivet. Fra tidligere prosjekter som CHART har vi sett at det å ikke få lov til å jobbe med det du er utdannet til, kan være belastende, sier Diaz.

Kan undervise i kulturell kompetanse

På UiB og HVO skal flyktningene skal for eksempel være assistenter for de etablerte lærerne i faget sitt, med en spesiell oppgave om å undervise i kulturell forståelse og kompetanse. UiB vil blant annet gi dem kurs og opplæring i dette.

– I tillegg til at flyktningene får arbeidserfaring, er det også positivt for institusjonene at studentene blir eksponert for mer kulturell kompetanse som en del av utdanningen. Her har vi en vei å gå på UiB i dag, tror Diaz.

Selv om flyktningene vil få arbeidserfaring på UiB og HVO, betyr samtidig ikke det at de vil få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet.

– Hypotesen vår er at en meningsfull integrering som er tilrettelagt for deg, gjør at du kan forbedre både din egen og familiens helse. Et av målene i prosjektet er å finne ut av dette, som vi må forklare godt til de som deltar, sier Diaz.

Åpen for flere fagområder

Forskerne skal gjennom spørreundersøkelser før og etter arbeidserfaringen undersøke hvordan det har påvirket helsen både hos personene selv, og hos familien deres. På institusjonene skal de også finne ut hvordan studenter og kollegaer opplever å ha mennesker med en annen kulturell kompetanse i undervisningen.

Foreløpig er Det medisinske fakultetet ved UiB, og blant andre utdanningene innen fysioterapi og sykepleier ved HVO med på prosjektet.

– Vi vet enda ikke hva slags kompetanse flyktningene kommer til å ha, så vi er derfor åpne for at flere fagområder ved UiB kan bli med, sier Diaz.

Kan være pilot for mer inkludering

Gjennom samarbeidet med partnerne i Arqus skal også UiB lære hvordan de andre universitetene jobber med utdanning og integrering av flyktninger. Arqus skal også være en kanal for spredning av resultatene til prosjektet.

– Selv om mer inkludering har vært et mål i flere av strategiene på UiB, så har vi så langt ikke vært gode nok på det. Samtidig trenger vi mer kulturell kompetanse i undervisningen. Vi kan derfor bruke forskningsprosjektet som pilot for å utforske hvordan UiB kan bli et mer inkluderende universitet, sier Diaz.