I VINDEN

Olaf Knarvik

I vinden: Et annerledes blikk på flyktninger

Fotoarkivar Olaf Knarvik har bidratt til å kuratere Universitetsbibliotekets nye fotoutstilling som inneholder bilder tatt i palestinske flyktningleirer på 1950-tallet.

Publisert Sist oppdatert

I VINDEN

Navn: Olaf Knarvik

Aktuell med: En av tre kuratorer av fotoutstillingen «Mer enn det humanitære blikket. Jørgen Grindes fotografier fra Midtøsten på 1950-tallet» og omviser på åpningsdagen sammen med historiker Kjersti G. Berg. Utstillingsåpningen går av stabelen 26. januar og utstillingen vil stå fram til 15. mai.

Torsdag 26. januar åpner utstillingen av Jørgen Grindes fotografier – hvorfor falt valget på akkurat denne fotografen?

Bildene er utrolig fine i seg selv og har store muligheter for å bli plassert i en større kontekst. Utover tid, sted og enkeltbildenes hendelser kan man blant annet tematisere FNs arbeid med flyktninger, hvordan disse bildene ble brukt i informasjonsmaskineriet til FN, pluss plassere dem i fotohistorien. I tillegg kan de leses i en større politisk sammenheng, sosialantropologisk, om man vil, og mye mer. Her kunne vi laget mange forskjellige utstillinger med de samme bildene.

Kan du beskrive med to setninger hvorfor folk bør få med seg utstillingen?

Utstillingen er et unikt samarbeid mellom forskning og arkiv som gir ny kunnskap om den palestinske flyktningkrisen og fremstillinger av flyktninger. I en separat utstillingskatalog og nettutstilling vil man kunne lese tekster av flere Midtøsten-forskere som gir kontekst og bakgrunn til billedmaterialet.

Bildet av den palestinske mannen som planter et eukalyptustre i ørkenen på Gazastripen er Olaf Knarviks favoritt.

Hvordan har det vært å jobbe med utstillingen?

Det har vært gøy, lærerikt og intenst. Vi er spesielt glade for samarbeidet med historiker og Midtøsten-forsker Kjersti G. Berg fra Christian Michelsens Institutt som har kuratert utstillingen sammen med oss på Billedsamlingen.

Har du et favorittbilde?

Favoritten må være forsidebildet av flyktningen som planter et tre i ørkenen. Bildet viser en tilsynelatende enkel og stillferdig handling som samtidig er symbolsk og flerfoldig; fremtiden plantes i regi av FN, men denne formen for nødhjelp viser seg å være problematisk på flere plan.

Fem kjappe:

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Da ville jeg bygget Universitetsbiblioteket om til et 20-etasjers kunnskapstempel. Jeg ville sørget for full gass på all produksjon og ingen bremser – hverken faglig, hierarkisk eller administrativt.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Matlaging skulle jeg gjerne brukt fem timer på hver dag, men det blir jo ønsketenkning. Jeg foretrekker plantebasert mat og bruker kjøtt i en slags birolle, hovedsakelig for å gi smak. Tenk deg et fat hvor biffen ikke er i midten, men ute på siden sammen med tilbehøret.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Jeg kan anbefale den siste til Edouard Louis: «Forandre seg. Metode». Louis skriver rått, alvorlig og ærlig om sin klassereise i Frankrike, som i seg selv er helt ekstrem.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Da ville jeg reist 100 år frem i tid. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan verden ser ut da. Har vi løst problemene våre? Hvordan går det med planeten og naturen? Finnes mennesker i det hele tatt? Det ville trolig vært lurt å ta noe beroligende på vei ut av tidsmaskinen.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Jeg ville vist frem to steder: Byfjorden og Sandviksfjellet. Disse byr på de fineste perspektivene på Bergen.

Powered by Labrador CMS