Finalist i Bergens Beste 2022

Bergens Beste arrangeres av Bergens Tidende, og kårer det beste byen har å by på i 10 forskjellige kategorier. Vinnerne skal stemmes frem av byens innbyggere.

Klikk her for å stemme på Bergens Beste 2022

Torras-Calvo og Nesset synes det er svært gledelig at Humaniora Biblioteket nådde opp blant finalistene i kategorien arkitektur.

– Dette er stort, og det viser at prosjektene vi gjennomfører er synlige i bybildet, sier Nesset.

Bibliotekdirektøren deler entusiasmen over å være blant finalistene.

– Dette er et praktfullt bygg som vi er veldig glad i. Vi har jobbet hardt i de siste årene for å gjøre det enda mer innbydende og tilgjengelig for studenter, forskere og hele byen.

Et praktbygg

Å holde gamle vernede bygg oppdaterte og i stand kan være en utfordring, men Humaniora Biblioteket har holdt seg relevant og populært, og kan skilte med høye besøkstall.

– Sett fra Eiendomsavdelingens side er dette et praktbygg med utrulig mange funksjoner. Det er et ærverdig og voksent bygg, som vi, med godt samarbeid med vernemyndigheter, klarer å utvikle til å holde dagens krav. Høy bruksfrekvens er kanskje den største positive nøkkelfaktoren for en eiendomsforvalter, og det ser det ut som vi har fått til her, sier Nesset.

– Jeg er Helt enig med Kjartan. Bygget er et praktfullt eksempel på tidlig 1960-talls modernistisk arkitektur, som har stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi.

– For Universitetsbiblioteket er de høye besøkstallene et tegn på at vi har lykkes med dette prosjektet. Vi vet også at biblioteket er populært blant flere innbyggere enn våre egne studenter. Biblioteket er stappfullt fra morgen til kveld, selv om vi har økt kapasiteten betydelig, sier Torras-Calvo.

Studenter og ansattes behov i fokus

Biblioteket var ganske nylig gjennom en omfattende renoveringsprosess der det for et år siden ble rehabilitering og etablering av topp moderne klimatiserte magasin for Billedsamlingen. Alt fra arbeidsrom, sluser, temperaturgraderte magasin og fryserom og mer ble satt i stand slik at bygget kan bidra til å sikre de unike skattene og samlingene UiB har, forteller Nesset.

– I tillegg er det gjennomført ombygging og renovering av publikumsdelen, studentareal og arbeidsplasser.

Torras-Calvo og Nesset understreker at man hele tiden har satt de som skal bruke biblioteket i sentrum

– Vi har vektlagt læring og sosial trivsel i utformingen. Læring og sosialisering skjer på ulike måter, og dette gjenspeiles i mangfoldet av arbeidsplasser i biblioteket. Fleksibilitet i arealene har også vært en nøkkel for oss. Vi har omdisponert arealer som nå lett kan innredes til formidlingsaktiviteter som debatter og utstillinger, og dermed kan vi invitere byen inn i mye større grad enn før, forteller bibliotekdirektøren.

Kjartan Nesset sier at en av nøkkelfaktorene alltid er å involvere brukerne gjennom hele prosessen, fra starten av planleggingen til ferdigstilling.

– I dette tilfellet alt fra bibliotekansatte, kontoransatte, ikke minst studentene, men også eksperter på læringsareal, som vi i Eiendomsavdelingen er så heldige å ha i egne rekker. Kristina Kvareng, Gunhild Sundal og Ivar Nordmo er sentrale personer. I tillegg så mener jeg at det er viktig å prøve å tørre å se litt inn i glasskula og prøve å tenke på hva morgendagens studenter og ansatte har behov for, avslutter Nesset