Til minne om Arild Holt-Jensen

Med sorg og vemod mottok vi det triste budskapet at professor emeritus Arild Holt-Jensen døde 2. april 2022, 84 år gammel.

Han vokste opp i Horten, og kom senere til Oslo som student der han i 1963 tok hovedfag i geografi med en regionalgeografisk studie av fjellbygda Rauland. Fra Oslo gikk ferden til Universitetet i Århus, der han fungerte som amanuensis. Under oppholdet i Danmark traff han sin kjære Elisabeth, som han skulle dele resten av livet med. Han ble ansatt som universitetslektor i Bergen i 1966, året etter som førsteamanuensis. Han disputerte for dr.philos.-graden i 1986, og i 1991 ble han utnevnt til professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Bergen, en stilling han beholdt til han gikk av med pensjon i 2008.

Holt-Jensen var en ivrig skribent, hans faglige produksjon er omfattende. I 1976 gav han ut boka «Geografiens innhold og metoder». Den ble fort en bestselger og pensum for mange kull av geografistudenter ved flere universitetet. I 1981 kom den første engelske utgaven av boka, senere sterkt utvidet revidert i 1988, 1999, 2009 og 2018. De engelske utgavene er solgt i opplag på flere tusen. Boka er også utgitt på spansk, kinesisk og persisk.

Hans litterære produksjon spenner fra geografifagets historie og begrepsapparat til miljøplanlegging, byplanlegging og regional utvikling. Han har også skrevet en lærebok i geografi for videregående skole. Arild var utrettelig i sitt virke, han var spontan og utrolig engasjert. Et typisk eksempel i så måte er at han en dag oppdaget en introduksjonsbok om et annet fag. En sånn bok trenger vi i geografifaget også, tenkte han. Han presenterte ivrig ideen blant oss på instituttet, men hadde ikke tid til å høre hva vi syntes før han satt i gang. Han tok kontakt med Universitetsforlaget, og i 2007 kom boka «Hva er geografi?», en introduksjonsbok for unge studenter og almennheten.

Arild Holt-Jensen var en miljøbygger, han var raus og inkluderende. Han tok initiativ til nye emner og fag, Ressursforvaltning og miljøvern (Miljøfag) og Lokal og regional planlegging, som begge gjennom årene samlet mange studenter. Fra ung alder var han politisk engasjert. Han var medlem av Venstre, og i perioden 1968-75 var han leder av partiets nasjonale miljøutvalg. Han var opptatt av globale, nasjonale og regionale miljøspørsmål som kom opp på den tida, og som bl.a. kom til uttrykk i Rachel Carsons bok «Den tause våren» (om oppdagelsen av DDT og virkningene den hadde på natur og mennesker), om Romaklubbens rapporter med mere. Han representerte Venstre i Bergen bystyre i 1971-79. I 2004 meldte han overgang til Arbeiderpartiet, og han virket i mange lokale komitéer og han sendte mange engasjerte leserinnlegg til avisene. Han var medlem av styret i Bergen Bolig og Byfornying, leder av Tilsynsutvalget for Byens Utseende og leder av Landås Bydelsutvalg, for å nevne noe. Arild var også aktiv i foreningslivet, og i mange år var han aktiv i Turnerhytten, ikke minst steking av vafler på søndager til sultne turgjengere. På fritida var han en danseløve, aktiv i Ervingen og ellers ivrig på dansegulvet i forbindelse med konferanser og tilstelninger.

Arild Holt-Jensen var selvsagt aktiv på forskningsfronten. Han ledet det første større EU-finansierte forskningsprosjektet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (Neighbourhood Housing Models), med 11 partnere fra åtte europeiske land. Prosjektet ble senere fulgt opp av Nordic Neighbourhood Project, finansiert av Nordisk ministerråd, med 12 partnere fra sju europeiske land. Holt-Jensen elsket å undervise, og han ledet utallige feltkurs med studenter i inn- og utland. I senere år gikk mange av dem til de baltiske land.

Da han gikk av med pensjon i 2008, da han fylte 70 år, var det ikke fordi han ville, men fordi han måtte. Hadde det vært opp til hamn, hadde han fortsatt å undervise, lede feltkurs og veilede studenter. Det var dette han var så glad i. Etter fylte 70, kontaktet han ofte de emneansvarlige og tilbød å undervise, og det gjorde han også i mange år etter at han var blitt pensjonist. Han fikk et lite emeritus-kontor på instituttet, og der var han nesten daglig helt til det siste. Han hadde fortsatt mange prosjekter, og han likte kontakten med kollegene.

Holt-Jensen var en internasjonal profil, og han ble tildelt flere internasjonale priser for sin faglige innsats. I 2000 fikk han Modeens Minnemedalj fra Finnish Geographical Society for sin innsats for geografisk utdanning. I 2018 ble han tildelt Johan August Wahlbergs medalje i gull fra Svenska Sällskapet för Antropologi och Geografi. Medaljen som ble utdelt av kronprinsesse Victoria på Stockholm Slott, ble gitt for hans helhetssyn på geografi som vitenskap og hans bidrag til geografiens innretning mot samfunnsplanlegging.

Arild var en utrolig god og vennlig kollega. Han brydde seg om alle, ikke minst de nye rekruttene. Ofte inviterte han studenter og kollegaer hjem til seg og Elisabeth på Landås, og vi ble fort kjent med barna Roald og Ingvild. For Arild var fag og privatliv tett vevd sammen. Han var åpen som en bok, og vi lurte aldri på hva han tenkte på. Når han snakket om andre, var det alltid i rosende vendinger, baksnakking var helt ukjent for ham. Vi som kjente ham godt, spøkte ofte med at han hadde mange utgående kanaler, men han hadde ikke så mange inngående. Det som likevel står fram i minne om ham er rausheten, godheten og omtanken for faget, studentene og kollegaene. Han var enestående, ingen var som ham.

Da vi for fire år siden feiret hans 80-årsdag, var han tydelig i sitt ess. Vi fikk noen faglig interessante tilbakeblikk, om alt han hadde fått til, om alle han hadde danset med, alle han hadde engasjert til å oversette bøker, alle han hadde engasjert til å bli prosjektmedarbeidere, venner og kollegaer. En spøkefull kollega sa at det vil sikkert gå mange år før han oppdager at han hadde blitt pensjonist, ti år etter at han var blitt det. Nå kan vi oppsummere, han oppdaget det aldri, han var faglig aktiv til siste dag.

Arild Holt-Jensen etterlater seg barna Roald og Ingvild og tre barnebarn. De har mistet en god far og bestefar, og vi har mistet en god og nær kollega, en bauta i geografifaget.

Kolleger og venner ved Institutt for geografi