Verner om arbeidsmiljøet ditt

Byggeprosjekter, flytteprosesser, psykososiale forhold og dårlig luft er bare noen eksempler på saker som påvirker arbeidsmiljøet. Og i 2020 kom en ekstra faktor: Pandemi. Midt i dette står UiBs 170 verneombud og varaverneombud. I høst er det valg av verneombud for perioden 2021–2022.

­– Den største utfordringen nå er helt klart korona. Det er krevende å stå i en vedvarende pandemi, samtidig som store prosjekter og saker fortsetter som vanlig, sier Universitetets hovedverneombud, June Indrevik.

Indrevik har vært del av vernetjenesten i ti år. I fjor ble hun UiBs øverste representant for «å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet», slik rollen som verneombud er beskrevet i Arbeidsmiljøloven.

– Vi må også ta hensyn til at ansatte reagerer ulikt. Vi har for eksempel fått mange meldinger i år om at hjemmekontor er krevende. Andre jobber så godt hjemme at de helst vil bli der. Da er det viktigere enn noen gang å ha verneombud som bidrar til gode løsninger for fellesskapet, sier Indrevik.

Dunder og brak på Haukeland

Pandemi og tilhørende smitteverntiltak preger også Klinisk institutt 1, sentralt plassert ved Haukeland universitetssjukehus. Men én utfordring har vært der lenger:

– Vi er mest plaget av all byggeaktiviteten på sykehusområdet. Det er mye støy og redusert fremkommelighet til og fra jobb, sier Siri Sagen Trosvik, verneombud ved Klinisk institutt 1. Hun fremhever fellesskap og læring som motivasjon for rollen:

­– Det er kjekt å få gjøre noe annet enn de vanlige arbeidsoppgavene. Som verneombud lærer jeg hele tiden noe nytt og ser både fakultetet og resten av UiB med nye øyne, sier Trosvik.

Hovedverneombud for Det medisinske fakultet, Lise Skålvik Amble, tilføyer:

­– Du yter mer når du har det kjekt på jobben, men arbeidsmiljø handler om mer enn hygge. Verneombudene er med på å få de organisatoriske rammene på plass, slik at folk kan gjøre en best mulig jobb, sier Amble og fremhever ferske eksempler fra fakultetet som opprettelse av lokalt HMS-utvalg og arbeidsmiljøpris.

Kritikk fra Arbeidstilsynet endret kurs

Verneombudene har ikke ansvar for arbeidsmiljøet ved universitetet, det ligger i lederlinjen.

– Vi er først og fremst en samarbeidspartner, men sier tydelig fra når det trengs. Alle tjener på at vi har et best mulig arbeidsmiljø. Jeg opplever at dette blir tatt på alvor ved UiB, sier universitetets hovedverneombud, June Indrevik.

Slik har det ikke alltid vært. Arbeidstilsynets pekte, i forbindelse med rapporten «Arbeid for helse 2011-2012», på at UiB burde bruke verneombudene mer og bedre i arbeidsmiljøspørsmål. Året etter fikk UiB på plass egne retningslinjer for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud.

– Mine forgjengere har dessuten gjort en kjempejobb med å bygge opp en sterk verneorganisasjon som fungerer som et nettverk for opplæring og gjensidig støtte, sier Indrevik.

Universitetets hovedverneombud mener likevel at samarbeidet med UiB-ledelsen kan bli enda bedre:

– Vi ønsker oss for eksempel en plass i den sentrale beredskapsledelsen for enklere tilgang til informasjon og beslutninger. Noen ganger kan det bli litt lang vei ved UiB. Vi har også saker det tar tid å finne ut av, som de årelange problemene med ventilasjonsanlegget på odontologibygget, sier June Indrevik.

Etterlyst: Vitenskapelig ansatte

De fleste verneombudene tilhører gruppen teknisk-administrativt ansatte. Førsteamanuensis Morten Brun ved Matematisk institutt er et unntak:

– Hos oss er det tradisjon for at begge ansattgruppene er representert i duoen verneombud og varaverneombud. Jeg synes flere vitenskapelig ansatte burde si ja til vervet. For meg har det ikke vært en belastning, og det er et hyggelig fellesskap å være del av, sier Brun.

Han legger til at det er andre institutt ved fakultetet som har større utfordringer enn Matematisk institutt som verken har farlige kjemikalier eller maskiner å passe på.

– Folk må gjerne komme oftere til meg med saker. Det kan også være tilsynelatende små ting som irriterer, fra glatte inngangsparti til dårlig akustikk, sier Brun og tar et fornøyd tygg av lunsjbananen. Støyproblemet på spiserommet er nemlig løst:

– Akustikken var veldig dårlig. Vi kunne ikke høre hverandre, det var bare bråk. Da lydisoleringen var på plass, kjente jeg at pulsen min sank og jeg forstod hvor stort problemet faktisk hadde vært.

Drømmer om valgkamp

Det er sjelden kamp om vervet som verneombud. Som oftest blir noen foreslått, og så blir du valgt ved å takke for tilliten. June Indrevik forteller at man ikke sliter med rekrutteringen, men ser gjerne mer konkurranse om vervet:

– Rent formelt er det jo et valg, og det hadde vært gøy om vi ble nødt til å ta i bruk UiBs valgsystem. Det viktigste er uansett at vi får en blanding av både erfarne verneombud og nye krefter. Slik sikrer vi kontinuitet, avslutter Indrevik.