NYHET

SDG konferansen starter med Day Zero.

Day Zero: Bærekraft, arbeidslivsrelevans, diskriminering og mye mer

Årets SDG-konferansen starter med Day Zero. Programmet fullt av spennende sesjoner, foredrag, workshopper og debatter. Her kan du lese om to av dem. De tar for seg bærekraft og arbeidslivsrelevans, og de diskriminerende sidene av akademia.

Publisert Sist oppdatert

SESJONENE OMTALT I SAKEN

UN Global Compact, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og Universitetet i Bergen inviterer til samtale om hvorvidt bærekraft og arbeidslivsrelevans hos norske universiteter og høyskoler kan sees i sammenheng. Bakteppet er at Regjeringen denne våren kommer med en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene og en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans.

– Vi opplever en stor etterspørsel etter å lære om bærekraft blant studenter. Samtidig blir det en større bevissthet rundt hvor viktige bedriftene er som aktører i bærekraftig omstilling. Vi kan ikke klare det uten dem. og hvordan bedrifter kan omstille seg blant studenter. Både gjennom samarbeidet med UiB og fra enkeltstudenter, sier Oda Bjerkan.

Hun er leder for de regionale satsingene til UN Global Compact i Norge, og leder alle operasjoner som FN-organisasjonen gjør utenfor Oslo. De har aktivitet i flere deler av Norge, blant annet et nyopprettet initiativ i Arktis og Møre og Romsdal. Snart står Vestlandet for tur.

Praktikanter er en viktig ressurs

Oda Bjerkan ønsker at bærekraft og arbeidslivsrelevans skal sees i sammenheng.

I det daglige leder Bjerkan selv, to studentpraktikanter som studerer sammenlignende politikk på UiB. Studentenes praktikantopphold er en del av graden, og de får studiepoeng for oppholdet hos UN Global Compact. Ordningen gagner både studenter og bedriftene, mener Bjerkan.

– Næringslivet som studentene skal ut i, både nå og i løpet av det neste tiåret, kommer til å ha et økt og omfattende fokus på bærekraftig omstilling. Det er viktig at studentene har kompetansen som skal til for å bidra i denne omstillingen, og at de bruker bærekraftig utvikling som et perspektiv inn mot sitt eget fagfelt, sier Bjerkan.

– Som organisasjon opplever jeg at vi har stor nytte av å bli utfordret av studentpraktikantene. Samtidig må de ta i bruk ferdigheter de ikke nødvendigvis bruker i studiehverdagen og de får kjennskap til hvordan det de allerede har lært under utdanningen kan komme til nytte på ulike måter, fortsetter Bjerkan.

Klar utfordring til panelet

Bjerkan skal lede sesjonen og kommer til å utfordre paneldeltakerne på hvordan bærekraft og arbeidslivsrelevans kan sees i sammenheng. Hun mener universitetene i Norge har et stykke å gå når det gjelder tilrettelegging av praksis for alle, og ikke bare noen studenter.

– Praktikantordningene må organiseres mer helhetlig. I dag er du som student gjerne prisgitt hva som finnes på det instituttet du studerer på. Jeg tror også at en tydelig systematisering av dette arbeidet ville også gjort det lettere for næringslivet å ta imot studenter.

Forsknings og høyereutdanningsminister Henrik Asheim, Høyre, Akershus

– Bærekraftsutfordringene er komplekse og må sees i sammenheng. Det er uhyre viktig at denne kompleksiteten tydeliggjøres for studentene, og at de forstår hvordan den spissede fagkompetansen gjør de i stand til å gyve løs på dem, når de skal ut i arbeidslivet. Bærekraftsutfordringer er ikke forbeholdt økonomer og klimavitere. Dette er kollektive utfordringer som også lærere, sykepleiere, jurister og humanister holder på med. Derfor bør utdanningene også gi de verktøyene til å se dette i sammenheng, sier Bjerkan.

Med seg i panelet har hun blant annet forsknings og høyere utdanningsminister Henrik Asheim som understreker Regjeringens mål for samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv og hva som er løsningen på morgendagens utfordringer.

– Regjeringen har et tydelig mål om å legge til rette for et bedre samarbeid mellom utdanning, næringslivet og offentlig sektor. Forskning og ny kunnskap er helt avgjørende for å løse de store globale samfunnsutfordringene og nå målene både i Parisavtalen og bærekraftsmålene. Dagens studenter skal finne morgendagens løsninger, så det å gi dem en god utdanning er helt avgjørende, sier Asheim.

Vil vise fram de diskriminerende sidene av akademia

Dorothy Dankel setter fokus på de diskriminerende sidene av akademia.

Forskning er fortsatt et felt som er dominert av menn. Med film og debatt skal Dorothy Dankel ta et oppgjør med diskriminering og seksuell trakassering.

-Det store underliggende spørsmålet er "Hvorfor er det så få kvinner innen forskning innen vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk" når vi vet at dyktighet og intelligens er likt fordelt på menn og kvinner?, spør Dorothy Dankel, førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap.

I forbindelse med dag null-arrangementene under årets SDG-konferanse ønsker hun å fokusere på de dypt rotfestede strukturelle problemene innenfor akademia. Tallens tale er ikke oppløftende: I 2018 var kun 29 prosent av professorene ved UiB kvinner.

-Ved mitt eget fakultet – Det matematisk-naturvitenskapelige - er kun 15 prosent av professorene kvinner. Vi ser at kvinner lønnes lavere enn menn, både innenfor sin egen avdeling og mot det nasjonale gjennomsnittet, sier Dankel.

Del av internasjonal trend

Dankel vil vise fram filmen hun var innleder for under fjorårets BIFF-festival i Bergen. Den amerikanske dokumentarfilmen «Picture a Scientist» forteller historiene til forskerne Nancy Hopkins, Jane Willenbring og Raychelle Burks. Filmen skildrer alt fra subtile ekskluderingsmekanismer til åpenlys kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering.

MIT biologist Nancy Hopkins, who led a movement for change for women within academia, is featured in the new independent film Picture a Scientist.Click to add image caption

-Det handler om å bli utelatt fra e-posttråder, bli tildelt mindre laboratorieplass enn mannlige kolleger og ikke bli kreditert for arbeidet. Filmen får tydelig fram at vi snakker om dypt rotfestede strukturelle problemer som finnes i vitenskapelige miljøer, sier Dankel.

Etter filmen vil hun lede en paneldebatt, der regissør Sharon Shattuck, produsent Manette Pottle og den profilerte forskeren Jane Willenbring bidrar med utfyllende kommentarer.

Del av internasjonal trend

Dankel vil vise fram filmen hun var innleder for under fjorårets BIFF-festival i Bergen. Den amerikanske dokumentarfilmen «Picture a Scientist» forteller historiene til forskerne Nancy Hopkins, Jane Willenbring og Raychelle Burks. Filmen skildrer alt fra subtile ekskluderingsmekanismer til åpenlys kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering.

-Det handler om å bli utelatt fra e-posttråder, bli tildelt mindre laboratorieplass enn mannlige kolleger og ikke bli kreditert for arbeidet. Filmen får tydelig fram at vi snakker om dypt rotfestede strukturelle problemer som finnes i vitenskapelige miljøer, sier Dankel.

Etter filmen vil hun lede en paneldebatt, der regissør Sharon Shattuck, produsent Manette Pottle og den profilerte forskeren Jane Willenbring bidrar med utfyllende kommentarer.

Powered by Labrador CMS