Maskinsyn - smart eller overvåket?

Hvordan står det til om dagen?

Haha! Det er ganske travelt både på hjemmebane og på jobb. Det er mye spennende som skjer akkurat nå, som utstillingen Maskinsyn.

Hva er maskinsyn, og hvordan påvirker det oss?

Maskinsyn er maskiner og algoritmers registrering, analysering og representasjon av visuelle data. Teknologien er overalt nå, og det har skjedd noe grunnleggende nytt med bilder. Vi ser ikke verden gjennom bare øynene våre og fotografier lenger, men gjennom teknologi som tolker verden for oss. Den påvirker både hvordan vi ser oss selv, men også hvordan samfunnet og hverdagen fungerer.

Et eksempel er selfies. Telefonen kan gjøre oss vakrere med alle filtrene, og forvrenger og endrer ansiktene våre. Men kanskje gjør det noe med unge mennesker som vokser opp nå, og hvordan de former sitt selvbilde. Bildet i telefonen er ikke det samme som et speil.

Hva er tanken bak utstillingen Maskinsyn?

Hvordan vi bruker maskinsynteknologi kommer til å ha mye å si for samfunnet fremover. Jeg synes det er et utrolig viktig spørsmål i den tiden vi lever i nå. Bedrifter lager spennende, ny teknologi for å gjøre hverdagen vår smartere. Men vi må også øve oss opp i å vurdere hva vi vil med den. Dette er tanken bak utstillingen.

Det er ofte vanlige mennesker som velger hvilken teknologi som skal brukes. Hvis en skole installerer kamera med ansiktsgjenkjenning for å registrere om elevene er til stede, kan det frigjøre tid for lærerne. Men hvilke andre konsekvenser har det? Vi har ikke måttet ta slike valg før.

Hva kan publikum oppleve på utstillingen?

Utstillingen er en opplevelseslabyrint, hvor publikum går gjennom ulike etiske dilemmaer rundt maskinsyn. Tanken har vært at den skal være innbydende, men illevarslende. I en videoinstallasjon får vi for eksempel se hvordan svarte kvinner blir identifiserte som menn gjennom ansiktsgjenkjenning.

Hva må vi være bevisste på når det gjelder maskinsyn?

Foreløpig er det mye innebygd diskriminering i ansiktsgjenkjenning. Teknologien er basert på hvite menn som forsøkspersoner, og er ikke godt nok trent til å gjenkjenne kvinner og mennesker med mørk hudfarge. Det er en fare, siden det kan gi større sjanse for feilaktige arrestasjoner. Dette har foreløpig bare skjedd i USA, og ikke i Norge.

I tillegg er overvåkning et aspekt. Det er kanskje praktisk hvis for eksempel dørene på Universitetsbiblioteket kan åpne seg når et kamera gjenkjenner ansiktet ditt. Men ønsker du at UiB kan samle inn informasjon om deg?

Har vi gode nok lover som kontrollerer hvordan ansiktsgjenkjenning blir brukt i samfunnet?

Utfordringen er at teknologien kommer fortere enn reguleringene. Ofte er det du som individ som må vurdere hva som er bra, og ikke bare teknologene eller politikerne. Å øve opp vår etiske kompetanse er derfor veldig viktig. Si at du installerer et babycam hjemme, som har følelsesgjenkjenning. Den kan si ifra hvis barnevakten virker sint eller deprimert. Jeg ser fordelene, men det kan også gripe inn i personvernet.

Hvilke tanker ønsker du at publikum skal sitte igjen med etter at de har sett utstillingen?

Jeg håper de vet litt mer om hva maskinsynteknologi kan gjøre, og at de blir mer bevisste på hva det innebærer. Neste gang de står overfor et valg med å installere en ny teknologi, som smartcam på døren hjemme, eller ansiktsgjenkjenning på jobb, så slår kanskje disse tankene inn.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Da ville jeg tatt tak i koronasituasjonen for studentene. Jeg har møtt studenter som ikke får sett andre studenter. Det er forferdelig. Samtidig tipper jeg at nåværende rektor tenker på det. Kanskje jeg også ville arrangert små fester for ansatte og studenter med matlevering utendørs, slik at alle fikk møtt tre kollegaer eller medstudenter hver.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg deltok nettopp på en Zoom-konferanse mens jeg gikk tur, som var veldig vellykket. Ellers ville jeg spilt dataspill og hengt med ungene.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Jeg har nettopp lest bokserien Wayfarers, av forfatteren Becky Chambers. Bøkene handler om en fremtid hvor det er mye kunstig intelligens, rar teknologi og etiske dilemmaer. Samtidig blir du oppriktig glad i karakterene. Det er en «feel good»-serie for koronatiden, som ikke er depressiv.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg ville reist tilbake til 70-tallet for å klemme besteforeldrene mine.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Da tar jeg dem med på tur til Nordnes, og viser dem alle småsmugene. Hvis det er vær til det, hadde vi gått på verftet og tatt en utepils.