YTRING

Fra venstre: Annelin Eriksen, Pinar Heggernes, Margareth Hagen, og Gottfried Greve
Fra venstre: Annelin Eriksen, Pinar Heggernes, Margareth Hagen, og Gottfried Greve

Hvor mange sentrale satsingsområder skal UiB ha?

Vi bør vente med å etablere enda flere satsingsområder ved UIB. Vi tror ikke at flere topp-initierte, sentrale satsinger vil tjene universitetet vårt nå, skriver Team Hagen.

! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.

Det er rektorvalg ved UiB. Under rektordebattene uttaltes det at det lite forskjell mellom plattformene. Vi er ikke enige i det. Det er riktig at begge teamene støtter valgt ledelse og vil arbeide for forskningen. Men vi finner et interessant skille i Team Samdals initiativ om nye og flere sentrale satsinger. Å lansere en eller to nye sentrale satsinger som ligger nærmere de humanistiske fagene, kan være et initiativ for å balansere de prioriterte sentrale satsingsområdene til UiB, men det kan også være en litt for lettvint løsning på en større strukturell utfordring for humaniora.

Vi kjenner godt til den mangelfulle tilgangen på eksternfinansiering for rettsvitenskap, de utøvende kunstfagene, humaniora og deler av samfunnsvitenskap. Likevel velger vi å si at vi bør vente med å etablere enda flere satsingsområder ved UIB. Dette valget er grunnet i vårt universitetssyn. Vi tror ikke at flere topp-initierte, sentrale satsinger vil tjene universitetet vårt nå. Vi våger å være tilbakeholdne. Vi vil være forsiktige med å legge til rette for økte sentrale kutt for å finansiere nye sentrale satsingsideer, og heller arbeide med de vi har. Flere sentrale satsinger kan også gi inntrykk av at fagmiljøer må være en del av en sentral satsing for å bli sett og prioritert. UiB har jo dessuten en tverrfakultær humaniora-strategi, og vi vil prioritere å jobbe videre med denne.

Vi tenker også at organiseringen og innretningen av satsningsområdene vi har, bør evalueres før vi trekker konklusjoner. En slik evaluering bør ta utgangspunkt i en omforenthet om satsingenes formål, og deretter vurdere innretning, faglig bredde, resultater, tematikk og fremtidsprognoser. Og den bør ha som mål at de sentrale satsingene må favne bredt.

For oss er det viktig at fagmiljøene selv får muligheten til å velge retning. Fagmiljø og forskerne skal selv finne sammen i tverrfaglige initiativ der det tjener forskningen. Vi vil bidra til å legge til rette for det, og heller fjerne disinsentiver der de finnes. Vi vil arbeide for å løfte fagene i seg selv, og vi vil følge med på forflytninger av midler mellom fagområdene over tid. Vi vil hegne om den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Rommet til den nysgjerrighetsdrevne forskningen krymper, og universitetet har et særlig ansvar for å legge til rette for den. Vi har en plikt til å forvalte gode fagmiljøer langsiktig. Det handler om tid til forskning og god infrastruktur. Kunnskapsutvikling trenger stabile kår, og en erkjennelse av at forskning tar tid og at kunnskapsbyggingen er et langsiktig kollektivt arbeid. Vi vil derfor ha en bred og systematisk tilnærming for å styrke forskningens rammer ved UiB.

Humaniorameldingen Meld. St. 25 (2016-2017) var tydelig i sine anbefalinger om å styrke de humanistiske forskningsfagene, som har en helt sentral rolle å spille i å belyse sammenhenger og forstå den menneskelige dimensjon i de store krisene vi håndterer. Det har vært et problem, uttalt blant annet av interesseorganisasjoner for SSH (Samfunnsvitenskap og humaniora) at det europeiske rammeprogrammet i for stor grad har hatt disse fagene som et slags tilleggsperspektiv til STEM-fagene. Nylig er SHAPE-initiativet lansert. Dette er et initiativ som ønsker å utfordre denne ubalansen. Disse initiativene styrker SSH-fagene gjennom synliggjøring av behovet for flerfaglighet også i den utfordringsdrevne forskningen. Korona-pandemien har tydelig vist dette behovet. Vi må ha kunnskap om kultur, kommunikasjon og om hvordan beslutninger fattes for å bekjempe pandemien, samtidig har den globale krisen vist verdien av en kunnskapsberedskap, av solid grunnforskning som brått blir livsnødvendig.

Tverrfaglighet og inkludering av SSH-fagene er altså ikke bare er viktig, men også helt nødvendig. På noen felt er dette allerede tydelig, som i medisinsk etikk, hvor UiB har fremragende miljø, eller medisinsk humaniora mer generelt, eller ny arkeologi som tar i bruk ny kunnskap fra genetikk. Dette er styrken til et breddeuniversitet. Hvis vi ikke kan klare å forløse det potensiale som ligger i samarbeid på tvers av ulike fagtradisjoner, går vi glipp av uante kunnskapsmuligheter. For å lykkes med dette, må vi anerkjenne fagmiljøenes egne behov. Vi tror ikke dette kan forløses med enda en toppstyrt tematisk satsing.

Gudmund Hernes skriver nylig om universitetenes rolle i det han kaller den kognitive samfunnspakten. Det er mye som truer den frie forskningen og dens rammer, men samtidig ligger det en enorm kraft i universitetene. «Ved universitetene skal en finne dem som driver med det de er drevet av. De som forsøker å trenge inn i og knekke koden for fortidens mangfoldige tankemønstre – selv der det ikke er noen Rosettasten. De som går inn i den risikofylte virksomhet det er å ta et oppgjør med vaneforestillingene, få nye intuisjoner, formulere nye hypoteser – og som ved det stadig risikere å få virkeligheten i fleisen.»

Som team vil vi ta ansvaret for å forvalte denne samfunnspakten og verne om den frie og tålmodige forskningen. Slik styrkes den utfordringsdrevne og også den tverrfaglige forskningen. Vi vil skape dette rommet sammen med dere.

Dersom du stemmer på Team Hagen, er du med på å styrke grunnmiljøene, og dermed også forutsetningene for sterk tverrfaglig utvikling på UiB.

Margareth Hagen
Pinar Heggernes
Annelin Eriksen
Gottfried Greve