YTRING
Nettverket slår tilbake
Det er fint at dekanvalgkampen ved SV-fakultetet fører til debatt. Det tok skikkelig fyr i diskusjonen etter mitt og Kristoffer Chelsom Vogts innlegg tirsdag og onsdag. Tre innlegg fra Askildsens støttespillere kom på rappen etter våre ytringer. Ikke uventet blir man både satt i rette og på plass.
Professor ved Sosiologisk institutt og prodekan ved SV-fakultetet 2002-2009
! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.
Haarstad fører an med å definere påpekning av at det eksisterer nettverksforbindelser som konspirasjonsteorier. Om noen hadde vært i tvil om nettverkenes eksistens kan de ikke lenger sveve i slike villfarelser når de ser hvem som samforfatter debattinnlegg og ytringer til støtte for Askildsen.
Fimreite, Gloppen, Haarstad, Ivarsflaten, Larsen, Muriaas og Rykkja, er harmidirrende når de belærer meg om hvor og hvordan man setter grensene for omtale av sine kolleger. Det er imidlertid foruroligende at de ikke forholder seg til innholdet i mitt innlegg, men at de enten fordreier det jeg skriver, eller personliggjør saken ved å framstille seg som ofre for en særdeles ondsinnet og utspekulert debattform.
Særlig betenkelig er at de ikke svarer på mine spørsmål om demokratiske prosesser på fakultetet, eller tilkjennegir synspunkter på det sittende dekanatets forvaltning av budsjettmodellens kriterier for stillingsfordeling. Er det greit at flertallet på et institutt overkjøres og at professorater behandles som personlige eiendeler og ikke som kollektive ressurser som skal fordeles mellom grunnenhetene etter fastsatte normer? Og hvor i mitt, eller andres innlegg, kan de lese at man ønsker å skape konflikt ‘mellom forskning og undervisning og mellom de som skaffer ekstern finansiering og de som ikke gjør det’?
Problemet er ikke eksterne prosjekter, men at det blir mindre finansiering til frie utlysninger både nasjonalt og lokalt når mesteparten av midlene bindes opp til satsingsområder definert fra toppen. Det er også en trussel mot fri, kritisk og uavhengig forskning når forskningsdelen i faste stillinger settes under press. Slike tendenser burde vi som kollektiv stå opp og kjempe imot.
Debatten blir særdeles interessant når kjønnsargumenter og likestilling kommer på bordet. Et innlegg fra en masterstudent på Sam.pol etterlyser kjønnsperspektiver i faget, og det beklages at fem dyktige kvinner nå skal slutte. Alle fag trenger kvinneperspektiver, og det undrer meg at det er mangel på slike i pensum og i undervisningen på Sam.pol når de fem professorene har vært ansatt der i mange år før de nå flytter.
Når det gjelder kjønnsperspektiver og likestilling hadde det også vært interessant å vite hvor ofte det sittende fakultetsstyret, hvor flere av de involverte debattantene har sittet de siste fire år, har tatt anmerkninger fra likestillingskomiteen til følge i saker om ansettelser? Hvis en tilstreber likestilling og kvinneperspektiver, kan jo kommentarer fra denne komiteen være til hjelp for å få ansatt flere kvinner. Man kan også styrke likestillingen ved fakultetet ved å bruke stemmeretten slik at vi for første gang får en kvinne som dekan!
