–Jeg har hatt lyst til å stikke hodet i sanden

Hvordan går det med planleggingen av Alrekdagene?

Nå er vi i havn med et superspennende program. Programkomiteen har virkelig stått på og resultatet er jeg veldig stolt over. Sjekk det ut på alrekhelseklynge.no! Så gjenstår en del av det arrangementsmessige, og det er jo ikke lite å tenke på, særlig i «disse tider» som man sier. Men vi har heldigvis mange som stiller som «Alrekverter» fra partnerne i klyngen. Det er helt gull.

Hvorfor valgte dere på «Forskning for folk, med folk, til folk» som tema?

Formidling, implementering og brukermedvirkning er helt sentrale elementer i Alrek helseklynge. Helt fra starten ønsket vi å bruke Alrekdagene som arena for formidling til folk. Så på fredagen fylles førsteetasjen i Årstadveien 17 med barnehagebarn, skolebarn og pensjonister, som får oppleve mye gøy og kreativ forskningsformidling! Det harmonerer jo også godt med at vi har lagt Alrekdagene til Forskningsdagene. Pårørende og brukere er også invitert sammen med forskere til workshop med Bergen kommune sin Aldringshub. Her får innbyggere og forskere sjanse til å direkte påvirke pårørendesamarbeidet i kommunens eldreomsorg. Helseklyngen skal produsere gode kunnskapsgrunnlag, men vi skal også skape løsningene. Der ligger en viktig forskjell, vi skal jobbe aktivt for at forskning blir brukt, og klyngens sammensetning muliggjør dette. I den ene enden av skalaen ønsker vi at kunnskap blir implementert i planer og strategier, i utformingen av helse- og omsorgstjenestene, både nasjonalt og internasjonalt. I den andre enden av skalaen ønsker vi at forskningen påvirker enkeltindividets beslutninger om egen helse. Disse ambisjonene formet hvordan vi la opp programmet, og overskriften «Forskning for, til og med folk» vokste fram som et resultat av innholdet.

Hva kan deltakerne vente seg av Alrekdagene?

De kan forvente knallgode plenumsdiskusjoner relevant for de fleste leserne av På høyden vil jeg tro. De kan forvente å bli kjent med helseklyngen, lære noe nytt og få noen «aha»-opplevelser, i tillegg til mange gode møter mellom kloke og engasjerte hoder. En kan også forvente å øke egen kompetanse, særlig på torsdagens temadag «Alle har et ansvar». Her tar som utgangspunkt at alle som jobber med mennesker, om det er innen helse og sosial eller utdanning, eller som frivillig eller ansatt i idrett og kultur, vil møte noen som blir eller har blitt utsatt for overgrep, vold eller vanskjøtsel. Vet vi da hvordan vi skal agere? Filmdokumentaren «Alt det jeg er», som vi viser i KP1 denne dagen, viser at det er mye velvilje i hjelpeapparatet, men også mye taushet og forbedringspotensial. Vi samarbeider her med Idrettsklynge Vest, Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi og Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Her kan vi virkelig lære på tvers av fag og sektorer.

Hva ser du mest frem til selv?

Jeg ser mest fram til torsdagen. Vi har et godt gjennomarbeidet program. Mange av oss er jo også trenere, lagledere eller annet for barna våre på fritiden. Utgangspunktet at alle har et ansvar og at en ikke ser det før en tror det, er en øyeåpner jeg tror alle voksne kan trenge, sammen med noen tips om hvordan en kan håndtere en situasjon med et barn som har det vanskelig.

Hvordan har det vært å planlegge og et arrangement mens vi står midt i en pandemi?

Det er jo en konstant usikkerhet som ligger der. Når smittetallene går opp og diskusjonene går om nye tiltak, må jeg nok innrømmet at jeg har hatt mest lyst til å gjøre som strutsen og stikke hodet i sanden. Men med god hjelp av blant annet smittevernvakter og mange verter til å «antibacce» og føre deltakerlister, skal vi klare å ha et trygt arrangement innenfor gjeldende smittevernregler.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Forenkle samarbeid om utdanning på tvers av institutter og institusjoner.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Er med barna mine, helst på sjø eller snø.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Analfabeten som ikke kunne regne.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

60-tallet, alltid hatt lyst til å oppleve opprøret og røret som mine gamle professorer drømte tilbake til.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Det blir fort en av klassikerne Fløyen eller Ulriken.