Fusk og plagiering: – Studenter er i en læringsprosess

Ingunn Rødland

Faglig leder for utdanningsstøtte, Universitetsbiblioteket i Bergen

Ved Universitetsbiblioteket i Bergen synes vi det er interessant å følge debatten rundt juks og siteringspraksis i mediene.

Diskusjonene som har oppstått i kjølvannet av at det ble funnet vesentlige tekstlikheter til tidligere innleverte oppgaver, uten kildehenvisninger, i masteroppgavene til tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch og helseminister Ingvild Kjerkol, viser at dette er noe utdanningsinstitusjonene bør se nærmere på.

Ulike aspekter av kildekritikk har stått sentralt i det offentlige ordskiftet over flere år. Falske nyheter og fakta i opptakten til det amerikanske valget i 2016 illustrerte hvor viktig det er å praktisere god digital kildevurdering. De senere årene har falske vitenskapelige publiseringskanaler blitt et tiltagende problem.

KI-revolusjonen

Gjennom 2023 fikk studenter tilgang til nye verktøy, og tekster generert av kunstig intelligens (KI) ble noe som enhver underviser måtte forholde seg til. Blant annet ble tre studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) dømt for bruk av fiktive kilder i referanselistene sine, der man mistenkte at årsaken var bruk av KI-verktøy. Om det var vanskelig for studenter å forholde seg til regelverk og faglige normer før KI-revolusjonen, så har det ikke blitt lettere nå. Norsk studentorganisasjon (NSO) har også vært tydelig på at de ønsker klarere regler for hva som er fusk.

Flertallet prøver å gjøre ting riktig

Det vil alltid finnes enkelte som fusker og leter etter snarveier. Derfor må det finnes systemer og rutiner som fanger det opp. For at samfunnet skal ha troverdighet til vår institusjon, må vi vise at vi har integritet. Vårt fokus på biblioteket er å legge til rette for at det store flertallet av studenter som prøver å gjøre ting riktig, skal klare nettopp det. Vi ser det derfor som en viktig oppgave å støtte opp om arbeidet med å bygge opp studenters holdninger og kunnskaper om akademisk redelighet. 

Vi ønsker å bidra til at studentene utvikler gode ferdigheter innen sitering og kildekritikk slik at de kan navigere i reglene for plagiering og opphavsrett. Forståelsen og ferdighetene på disse områdene er jo noe som tilegnes på samme måte som de fleste ferdigheter, over tid gjennom gjentakende praktisering og tilbakemelding. 

Det er ikke rettferdig å forvente at ferske studenter skal ha de samme ferdighetene som vitenskapelig ansatte på dette området. Men saker som den som ble omtalt i Khrono i januar, der en veileder plagierte en students arbeid uten at det fikk særlige følger, viser heller det motsatte. Jeg mener at studenter er i en læringsprosess, og da må det være rom for å feile.

Engstelige for å bli tatt i fusk

Mitt inntrykk er at en del studenter føler at regelverk og praksis rundt siteringer og kildehenvisninger er noe de er forventet å kunne mestre fullt ut i det de setter sine ben på campus. I tillegg er det slik at saker som den der en student ble anklaget for fusk etter å ha levert en eksamensbesvarelse som inneholdt avsnitt fra sin egen tidligere eksamensbesvarelse, stresser studenter. 

Enkelte studenter jeg møter er svært engstelige for å bli tatt i fusk. De bruker så mye tid og krefter på dette at jeg tenker det går utover tiden de burde bruke til å sette seg inn faglig stoff. Det mener jeg også kan bidra til at det å skrive faglige tekster blir en læringsaktivitet som studenter kan oppleve som en stressbelastning og en arbeidsform de mistrives med. Det er i så fall synd, for det er jo kjent at det å skrive utvikler fagforståelse.

Får veiledning ved biblioteket

I og med at vi ikke skal vurdere oppgaver, er studentene kanskje ikke like redde for å innrømme for oss at de ikke mestrer disse tingene like godt som de føler er forventet. Mange studenter får veiledning hos oss når de skriver, og bruker oss som et supplement til den opplæringen de får gjennom ordinær fagundervisning. 

Ofte er det helt konkrete ting de lurer på, som f.eks. hvordan sitere en stortingsmelding riktig i APA7. Det er heller ikke uvanlig at studenter tar kontakt med oss i innspurten av en masteroppgave og spør om hjelp til helt elementære ting i forhold til kildebruk. Dette er studenter som slett ikke ønsker å jukse, men som rett og slett ikke har forstått hvordan de skal referere, eller hvorfor kildehenvisninger er viktig. Jeg sitter igjen med en kjip følelse når jeg har hatt en slik student på kontoret. Så når Khrono skriver at 526 studenter ble felt for fusk i 2023, så kan jeg ikke annet en tro at en del av disse rett og slett bare manglet kunnskap og ferdigheter.

Digitalt emne i kildekritikk

Jeg tenker at oppmerksomheten rundt fusk og plagiering er en god anledning for de involverte i de ulike studieretningene ved UiB til å sette seg ned og se på hvordan opplæringen i kildebruk blir ivaretatt gjennom studieløpet. Blant annet er det viktig med en god start. 

Biblioteket har sammen med Institutt for filosofi og førstesemesterstudier utviklet det digitale emnet DIGI101 Digital Kildekritikk. Dette emnet er et digitalt kurs som inngår i UiBs emnepakke i digitale ferdigheter. Her får studentene en innføring i å undersøke og vurdere informasjon, påstander og kilder, og i hvordan de kan gjenbruke dette i oppgaveskriving. Emnet er også nylig oppdatert med tanke på de nye mulighetene og utfordringene som KI- verktøy gir i denne sammenhengen.

Det er satt et mål fra styringsgruppen for UiBs DIGI-satsning at de fleste studentene ved UiB skal gjennomføre dette emnet i løpet av første studieår eller i det faglige emnet der de første gang blir møtt med krav om å finne og vurdere faglige kilder. Her går vi gjerne i dialog med emneansvarlige for å tilrettelegge for en integrering.

Flere opplæringsressurser i kildeføring

Senere i studieløpet har undervisere mulighet til å avtale fagrettede og mer dypgående kurs i kildebruk med fagansvarlige bibliotekarer. Dette kan avlaste fagansvarlige. Universitetsbiblioteket bidrar også til utvikling og vedlikehold av nettsteder som adresser kildeføring, som Søk&Skriv og PhdOnTrack.

Disse kan også brukes i undervisning. Først og fremst er dette nyttige ressurser der studenter selv kan finne frem til informasjon som kan hjelpe dem med å løse konkrete problemer som de møter når de skriver. 

Jeg mener at vi kan bli flinkere til å synliggjøre disse ressursene både for studenter og ansatte. 

Akademisk redelighet

Jeg er også redd for at søkelyset på fusk og plagiering kan bidra til feil fokus hos studentene når det gjelder akademisk redelighet. Jeg håper vi ønsker å utdanne studenter som følger regler og normer for akademisk redelighet fordi de gjennom studiene ved UiB får en forståelse av hvorfor det er slik, og dermed gjør disse verdiene til sine egne. 

At både fagmiljøene og Universitetsbiblioteket fokuserer på å gi god opplæring og veiledning i kildebruk vil bidra til at UiB uteksaminerer kandidater som har gode generiske akademiske holdninger og ferdigheter, og som dermed har med seg viktig kompetanse som er nyttige for dem videre inn i arbeidslivet, enten det er innenfor eller utenfor akademia.