NYHET
Feiret 50 år med akademisk allmennmedisin
I år er det 50 år siden allmennmedisin ble introdusert som et akademisk fag i Bergen. Dette ble torsdag markert med jubileumsfest og lanseringen av en helt ny bok om allmennmedisinens historie ført i pennen av UiB-professor Steinar Hunskår.
I hele 26 år var Universitetet i Bergen og Det medisinske fakultet uten et eget institutt for allmennmedisin. Det var heller ingen undervisning eller forskning i faget.
I tråd med internasjonal og nasjonal utvikling fikk etter hvert faget allmennmedisin sine akademiske baser også i Norge, først i Oslo i 1968, deretter ved UiB, der Institutt for almenmedisin ble åpnet 21. april 1972 i et nybygg i Ulriksdal.
UiB-professor Steinar Hunskår har skrevet en rikt illustrert bok om allmennmedisinens inntog i Bergen. Med skjemt og alvor beskriver han et viktig stykke universitetshistorie. Boken gis ut som et supplement i tidsskriftet Michael, som blir utgitt av Det norske medicinske selskap.
– I utgangspunktet var ikke dette noe fakultet ville ha. Allmennmedisin var ikke et akademisk fag og ble sett på som noe distriktslegene holdt på med. Man mente at dette ikke skulle ha base på universitetene, forteller Hunskår.
Legeforeningen presset på
Dette endret seg imidlertid etter press fra allmennlegene og Legeforeningen, som jobbet målbevisst for å øke kompetansen og statusen for faget. Videre- og etterutdanning var sentralt, men etter hvert også medisinstudiet og forskningen. Her var de allmennmedisinske instituttene sentrale virkemiddel.
– Faget fikk etter hvert en større selvbevisshet, og det ble åpenbart i helsepolitikken at man måtte styrke primærhelsetjenesten og allmennlegene, sier Hunskår.
I forlengelsen av dette ble det organisert allmennmedisinske kongresser og stiftet nasjonale organisasjoner som drev med forskning.
– Det vokste opp en internasjonal kjerne, men fakultetene var konservative. Da UiO til slutt opprettet et institutt for allmennmedisin i 1968, var det allerede da sagt at Bergen skulle være neste ut. Jeg er ikke sikker på om fakultetet var så begeistra, men universitetet sa ja.
Viktig å samle historien
På slutten av 80-tallet og ut over 90-tallet ble det en ny giv i allmennmedisinen, blant annet med drahjelp fra Per Fuggeli. I denne perioden vokste også fagmiljøet i Bergen voldsomt.
«Spesialistutdanningen, fagets plass i medisinstudiet, utvikling og evaluering av fastlegeordningen, legevakt, kvalitetsarbeid, samhandlingsreformen og nå diskusjonen om fastlegekrisen er områder der akademisk allmennmedisin både i Bergen og i landet ellers har hatt sterke stemmer, har gitt viktige innspill og bidrag, og har deltatt i viktige posisjoner», skriver Hunskår i forordet.
Professoren mener det har vært viktig å samle historien om allmennmedisinen i akademia mellom to permer. Arbeidet har likevel vært krevende, da mye av kildematerialet er kastet og glemt.
– I den digitale tidsalderen synes arkivfunksjonen å ha blitt mer eller mindre glemt. Likevel håper jeg at både eldre og yngre vil finne glede i forsøket på en samlet fortelling om hva akademisk allmennmedisin i Bergen har vært gjennom 50 år, sier Hunskår.
Se bilder fra jubileumsmarkeringen i Alrek helseklynge øverst i saken.
