I VINDEN
– De har fremdeles den innstillingen at alt er mulig!
KMDs masterutstilling i kunst 2021, «A little larger than the universe», viser verker av 27 unge kunstnere i Bergen Kunsthall denne våren. – De unge har på mange måter færre begrensninger enn etablerte kunstnere, forteller kurator Adriana Alves.
Hvordan har du det?
Jeg har det kjempefint! Solen skinner, og jeg er lettet over at utstillingen faktisk ble satt opp! Det var et lite tidspunkt der vi var usikre på om det i det hele tatt var mulig å få til. Vi skulle aller helst hatt en ordentlig åpningsfest sammen med studentene og samles fysisk, men det har vi dessverre ikke hatt mulighet til. Det er ikke helt det samme med åpningsfest på Zoom!
Hvordan har det vært å planlegge en utstilling under en pandemi?
Jeg har planlagt flere utstillinger under pandemien. Det var blant annet en stor internasjonal utstilling hvor vi innså tidlig at vi ikke kunne få kunstnerne til Norge. Da måtte vi planlegge godt og ta oss av alt selv. Det som er helt annerledes med masterutstillingen, er at en del av poenget er at studentene skal være med å planlegge og montere den selv. Bergen Kunsthall er en fantastisk institusjon med et fabelaktig team, og det er en veldig nyttig erfaring for studentene å få jobbe sammen med dem. Vi måtte planlegge ut fra de begrensningene som pandemien har lagt på oss, og jobbet i kohorter med maks seks studenter i kunsthallen om gangen. Studentene har også måttet produsere arbeidene sine i en tid med masse begrensninger på hvor mange som kan bruke verkstedene samtidig, og de har jobbet skikkelig hardt for å få alt ferdig i tide. I min rolle som kurator har det blitt mye mer arbeid med logistikken enn vanlig, så vi er kjempeglade for at det ble en fin utstilling!
Hvor viktig er masterutstillingen i kunst for fakultetet og UiB?
Utstillingen er en liten institusjon i seg selv.
Adriana Alves
Utstillingen er en liten institusjon i seg selv. Det er en viktig måte å få presentert et nytt kull og den nye generasjonen kunstnere, og en fin måte for studentene å melde seg inn i den profesjonelle kunstscenen. Det er en veldig verdifull erfaring for dem å ha. Sannheten er dessverre at ikke alle kunstnerne kommer til å ha en utstilling i en så veletablert institusjon igjen. Det vil i alle fall ta mange år å nå opp på et slikt nivå for de aller fleste.
Hvordan er det å jobbe som kurator for helt ferske kunstnere?
De som er unge og uetablerte setter ofte spørsmåltegn ved hvorfor man gjør ting på visse måter. Derfor har de unge på mange måter færre begrensninger enn etablerte kunstnere.
Adriana Alves
Jeg har fått følge de gjennom hele prosessen, og å se prosjektene ta form fra skisse til et ferdig verk er kjempespennende! Når man jobber med mer etablerte kunstnere, kjenner man ofte til dem fra før og har gjerne en klar idé om hvordan utstillingen kommer til å bli. I tillegg har ofte de kunstnerne som har vært i gamet en stund en del konvensjoner som de bare aksepterer. De som er unge og uetablerte setter ofte spørsmåltegn ved hvorfor man gjør ting på visse måter. Derfor har de unge på mange måter færre begrensninger enn etablerte kunstnere. De har fremdeles den innstillingen at alt er mulig! I tillegg er det slik at når de er en del av KMD og UiB, så har de gratis tilgang til mange ressurser og verksteder. Det føles veldig positivt å jobbe sammen med dem!
Utstillingen består av verker fra 27 veldig ulike kunstnere. Hvordan har det vært å samle alle disse i én utstilling?
Målet er å vise de fram på best mulig vis innenfor de rammene vi har. Det kan være ganske utfordrende. Man skal være tro mot det mangfoldet som ligger der. Samtidig ønsker man at resultatet skal være dynamisk, at det skal vibrere og at det ikke skal framstå som rotete. Vi synes at vi har fått til å skape en fin presentasjon av ulikhetene. Alle prosjektene er jo mye større og mer omfattende enn det vi har plass og mulighet til å vise fram. Men å presentere de viktigste delene av verkene på en måte som gir noe tilbake til de som kommer for å oppleve utstillingen, er viktig.
Du er jo kunstner selv. Når får du tid til å drive med egne prosjekter?
De siste tre årene har jeg jobbet så mye som kurator at jeg ikke har hatt så mye tid. Men nå virker det som at det kommer en litt roligere periode. Jeg har begynt på et prosjekt som jeg håper å få gjennomført etter sommeren. Jeg begynner i det små nå, så er det familiefokus i sommerferien, så satser jeg på å bli ferdig til høsten.
Fem kjappe
Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?
Jeg vet at lite kan bli gjort i løpet av en dag, dessverre, så jeg ville nok ikke klart å gjøre noe av betydning. Jeg tror likevel at det ville vært mulig å gjøre en bitteliten endring, som kunne gjort hverdagen bittelitt bedre for mange i Møllendalsveien 61. Helt uavhengig av Statsbygg ville jeg ordnet et elektrikerteam til å skifte ut alle lysbryterne i bygget. Lampene lever helt sitt eget liv, der de skrus av og dimmes ned helt av seg selv. Jeg vet at dette er et såkalt i-landsproblem, men det er skikkelig frustrerende å måtte avbryte det man holder på med flere ganger i timen for å skru lyset på igjen. Det er ikke til å holde ut.
Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?
Helst vil jeg gå på utstillinger, reise, treffe venner og kolleger, slenge meg ned i en park med en podkast på øret mens barna springer rundt. Men mitt sosiale liv traff et bunnpunkt allerede før pandemien. Jeg har jobbet for mye de siste årene og tilbringer for mye tid foran datamaskinen. Jeg har vært kurator, kunstner, produsent, lektor, medlem i stipendkomitéen og frilans kunstpotet. I tillegg kommer familien med alt som hører til der, så jeg har ikke mye tid til andre ting, og jeg er til tider helt utslitt. Det positive er at jeg finner nesten alt jeg gjør profesjonelt superspennende!
Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?
For et par måneder siden leste jeg diktsamlingen «Life on Mars» av Tracy K. Smith fra 2011. Jeg synes den var helt strålende! Ellers har jeg et langt kjærlighetsforhold til Thomas Bernhard sine bøker, spesielt «Gamle Mestere» og «Utslettelse».
Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du tilbake til og hvorfor?
Jeg kan egentlig ikke tenke meg å reise tilbake i tid, i alle fall ikke til en tid før år 1900. Jeg skulle imidlertid gjerne reist 100–150 år fram i tid; for å sjekke klodens tilstand, få svaret på om vi blir en multiplanetarisk art og finne ut hvilken kunst fra vår nåtid som tåler tidens tann.
Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?
Alle visningssteder i byen, men vi starter med Bergen Kunsthall så klart.
Masterutstillingen er åpen til og med 9. mai 2021.