I VINDEN

Steinprøver som viser dinosaurenes undergang: Disse havbrunnsedimentene fra Mexicogolfen viser det øyeblikket en enorm meteoritt traff jorden for 66 millioner år siden. Det markerte slutten på dinosaurenes tid og overgangen til vår egen geologiske æra. Ved hjelp av slike virkemidler vil Kikki Kleiven under Aarebrotforelesningen lede oss på en 200 minutters vandring gjennom klodens geologiske historie.

Kikki er klar for Aarebrotforelesningen 2021

Kikki Flesche Kleiven elsker faget sitt. Nå er hun klar for å holde maratonforelesning i Frank Aarebrots ånd og skal fortelle 4,5 milliarder år med klimahistorie på 200 minutter.

Publisert Sist oppdatert

I VINDEN

Navn: Kikki Flesche Kleiven, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap

Aktuell med: Søndag 17. januar kl 19.00 skal hun holde Aarebrotforelesningen 2021 med tema 4.54 milliarder år med klimahistorie på 200 minutter.

Følg streamen her.

Emneknagg: #aarebrot2021

Hvordan har du det om dagen?

Jeg har det veldig bra. Jeg merker godt at solen har snudd. I tillegg er det veldig godt med høytrykk og snø, det gir ekstra lys om morgenen.

Hvordan føles det å skulle holde årets Aarebrot forelesning?

Det er veldig gøy. Mange assosierer jo Aarebrot med sammenliknende politikk, jus og historie. Så det er jo litt gøy at noen fra naturvitenskapen skal fortelle en historie på denne måten.

Hvordan har du forberedt deg til denne marathon-forelesningen?

Det har vært mye lesing og tenking. Faget mitt er veldig visuelt, så jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal få visualisert de store hendelsene ved jordens historie på en god måte. Som foreleser får jeg jo velge det jeg liker best og kan best og det er et privilegium jeg setter pris på. Jeg håper jeg kan vekke en interesse i publikum slik at de kanskje søker mer informasjon på egenhånd i ettertid.

Hva tror du blir utfordrende på søndag?

Å holde koken. Jeg elsker publikum – mye av min energi kommer fra studentene eller publikum og deres ansikter. Det blir det jo ikke noe av i år. Så jeg kommer til å ha mye variasjon i forelesningen, og kanskje kommer jeg til å overraske meg selv litt for å få inn litt ekstra energikick.

Hva vil du legge vekt på i forelesningen?

Jeg ønsker at folk skal se de lange linjene. Jeg vil at de forstå at jordens «ansikt», altså om du ser jorden fra månen, har den endret seg mange ganger. Hver gang dette skjer endrer også klimaet og livet på jorden seg. Jorden er utviklet over lang tid, og denne utviklingen foregår fortsatt. Hvis vi koker jorden eksistens ned til ett år, så dukket ikke menneskene opp før kl. 23.55 om kvelden den 31 desember.

I Aarebrot sin ånd ønsker jeg at folk skal prøve å forstå samfunnet vi lever i. Jeg vil at folk skal forstå jorden vi bor på, bli nysgjerrige og bry seg!

Hva er ditt forhold til Frank Aarebrot?

Først en person jeg kjenner gjennom media TV, og aviser. Jeg hadde han også som foreleser i sammenliknende politikk, det var inspirerende og stort å oppleve.

Før korona reiste jeg en del og holdet foredrag og hvor enn jeg er så har Frank vært der før. Den kapasiteten og formidlingsgleden han hadde – den var imponerende. En gang på Nordmøre sa de etter foredraget mitt: Du er den beste vi har hatt innom – etter Aarebrot. Det er det beste komplimentet jeg har fått.

Har du lært noe nytt på grunn av Korona?

Jobbmessig har jeg lært at jobbmøter på Zoom funker bra, noe som har vært viktig å oppleve. Men jeg opplevde det motsatte med digital muntlig eksamen, det funker dårlig. Jeg fikk en dårlig følelse på studentenes vegne, viktig å se hverandres kroppsspråk. Dette vil jeg gå langt for å slippe i fremtiden.

Hvor kommer navnet Kikki fra?

Det var min fire år eldre bror som begynte å bruke det. Akkurat der vi bodde var det en jente han lekte med som het Pippi, han fikk nok inspirasjon derfra. Jeg visste faktisk ikke at navnet mitt var Helga før etter at jeg, som 6-åring, hadde skrevet meg inn på skolen som Kikki.

FEM KJAPPE

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Heldagsseminar på de forskjellige fakultetene – diskutere hvordan vi skal få et mer åpent demokrati på universitetet. I min tid på universitetet hadde vi valgte instituttstyrer og råd, vi hadde medbestemmelse, og det føler jeg ikke at vi har i dag.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg graver i og nyter min historiske rosehage på fem mål.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Reidar Müller – Supervulkaner og digre dinosaurer. Hvis jeg hadde undervist i historisk geologi ville jeg hatt denne i pensum. Utmerket historiefortelling og veldig gode illustrasjoner av Sigbjørn Lilleng. Boken tar for seg hele Norges forhistorie fra vi ble en del av et kontinent og frem til i dag.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du og hvorfor?

Jeg reiser til Sør-Amerika for 11700 år siden. Jeg må se favorittdyret mitt i levende livet: kjempedovendyret som nå er utdødd. Det finnes hulemaling som viser at dyret ble jaktet på av mennesker, så det er en del av vår historie. Det er nesten slik at jeg har et kjærlighetsforhold til dette dyret. Jeg har vært opptatt av det i 20 år.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Det må være en nydelig, lys vårkveld. Da tar jeg de med opp til Skansen brannstasjon. I sekken har jeg en termos med varm kakao, som vi nyter mens vi sitter på en benk og ser på solnedgangen. Vakreste stedet i byen. Her kan du se Aarebrotforelesningen 2021.

Hver uke intervjuer På Høyden en aktuell UiB-ansatt eller student. Tips oss om UiB-folk som er i vinden på interndesk@uib.no.

Powered by Labrador CMS