Klar for #Aarebrot2022

Hvordan føles det å skulle holde årets Aarebrot forelesning?

Det er jo en stor ære å bli spurt, så jeg nølte ikke et øyeblikk med å takke ja. Helst skulle jeg sett at forelesningen kunne holdes for en aula der alle som ønsket kunne få plass, men vi er dessverre fortsatt inne i denne pandemien som setter store begrensninger for hvordan vi kan samles.

Hvordan har du forberedt deg til denne maraton-forelesningen?

Selv om det er en lang forelesning, har hovedutfordringen vært å få det kort nok. Det er neppe noe annet filosofisk emne som det er skrevet så mye om som frihet, og det står sentralt i så mange ulike deler av filosofien, fra spørsmål om hvorvidt frihet overhodet er mulig i et univers der det finnes naturlover til spørsmål om hvordan man bør organisere et samfunn for å muliggjøre liv i frihet og videre til mer etiske og eksistensielle spørsmål om hva man bør bruke denne friheten til. Filosofi er det kanskje minst visuelle av alle fag – vi filosofer er jo begrepsarbeidere – så det er liten støtte å finne i fengende filmklipp eller lignende. Jeg får håpe at jeg klarer å vise den allmennmenneskelige relevansen til disse spørsmålene, slik at jeg holde på folks oppmerksomhet selv uten så mye hjelp fra visuelle støttehjul.

Hva er ditt forhold til Frank Aarebrot?

Først og fremst som en drivende dyktig formidler som «alltid» var der som politisk kommentator og valgekspert helt fra jeg ble et politisk bevisst vesen. Mitt personlige forhold til Frank består særlig i at vi røkte et ganske betydelig antall sigaretter sammen mens vi snakket om dette og hint, og strengt tatt burde jeg innlede foredraget med å fyre opp en røyk til hans ære, men det ville for det første ikke vært lov og for det andre har jeg sluttet. Men jeg har valgt et tema som også opptok Frank, og som også dukket opp fra tid til annen i røykepausene våre.

Har måten man ser på frihet endret seg de siste årene?

Det var et veldig stort spørsmål som det ikke finnes noe kort svar på. Én viktig utvikling som kan nevnes fra nyere tid er at den politiske friheten i dag er under et press mange steder i verden som vi ikke forestilte oss for bare 15-20 år siden. Langt færre mennesker lever i frie samfunn i dag enn ved årtusenskiftet.

Hva vil du legge vekt på i forelesningen særlig med tanke på korona?

At friheten vår er skjør, og både naturlige årsaker og politiske vedtak brått kan innskrenke et frihetsrom vi normalt tar for gitt. Jeg vil også understreke at hovedlinjene i den norske koronahåndteringen ikke har vært i konflikt med grunnprinsippene det liberale demokratiet. I en del land har vi imidlertid sett at pandemien er blitt brukt av illiberale regimer til å undertrykke meningsmotstandere.

Har du lært noe nytt som følge av korona?

På et faglig plan har jeg utvilsomt lært mye om digital undervisning, om hva som fungerer eller ikke fungerer, og hva som bør tas med videre når vi forhåpentlig snart kan legge denne unntakstilstanden bak oss. Dernest har de senere årene beskjeftiget meg endel med sannhet og forholdet mellom fakta og verdier. Debattene om pandemien, vaksiner m.m. har vist hvor sammenfiltret fakta og verdier er, til tross for at det er et logisk vanntett skille mellom dem, og hvordan verdipolarisering fører til faktapolarisering.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Selv om det neppe ville ha nyttet, ville jeg ha forsøkt å få omgjort innføring av tosensorordningen, som vil gi et dårligere undervisningstilbud og svekke undervisningskvaliteten. Hvis jeg må velge mellom å bruke enten to timer på sensur eller én time på veiledning og én på sensur, er det liten tvil om hva jeg tror at en student vil ha størst utbytte av.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Hører på musikk, spiller tennis og lager mat.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Her kunne det vært fristende å anbefale en av filosofihistoriens store klassikere, for jeg tror jo faktisk at man kan lære en hel del om å tenke av disse verkene, men jeg legger listen lavere, og velger en svært klok, bitteliten tekst av David Foster Wallace, som han holdt som en tale for en avgangsklasse i 2005: This Is Water: Some Thoughts, Delivered on a Significant Occasion, about Living a Compassionate Life. Boken er så kort at du leser den på 15-20 minutter. Når du har gjort det, bør du lese den én gang til fordi den ved første gangs lesning virker så enkel at poengene antakelig går deg hus forbi. Du er garantert et klokere menneske etterpå. Teksten er for øvrig lett å finne på internett, også som lydopptak.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du og hvorfor?

Selv om jeg kaller meg en «frafallen kantianer», ville jeg nok reist til Königsberg på 1780-tallet for å slå av en prat med Immanuel Kant. Jeg har brukt mange år av livet mitt på å forstå meg på hans verker, og det er ikke så rent lite jeg gjerne skulle ha oppklart.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Det kommer helt an på hva jeg tror at vedkommende er interessert i, så det kan være alt fra KODE til Bryggen. Eller det aller mest opplagte: en tur opp på Fløyen for å få et overblikk.