Markerte 20 år med lektorutdanning

Professor Fredrik Thue innledet konferansen med et innlegg om de historiske perspektivene på lektorutdanning som universitetsutdanning. Deretter belyste professor Sølvi Mausethagen partnerskapet mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoleeiere. UNIOs leder, Ragnhild Lied, tok opp forholdet mellom lærerrollen, lærerutdanningen og skolen, med særlig fokus på studentenes grunnlag for studier og balansen mellom fellesfag og programfag i videregående skole.

Lektorutdanningens utvikling og verdi Faglig leder for Lektorsenteret ved UiB, Endre Brunstad, fremhevet i en kronikk i Khrono hvordan lektorprogrammene har endret måten breddeuniversitetene driver lærerutdanning. – Ved jubileer bør vi reflektere over verdien av det vi gjør og hvilken strategisk rolle lektorutdanningen skal spille i fremtiden, skriver han. 

Tidligere var lærerutdanning ved universitetene i stor grad basert på ettårige praktisk-pedagogiske påbyggingsstudier (PPU). Med lektorprogrammene integreres nå disiplinfag, profesjonsfag og praksis gjennom hele studieløpet, noe som har ført til en mer forpliktende og helhetlig rolle for universitetene i lærerutdanningen. 

– Universitetene var ikke rigget for praksis underveis i studiene for 20 år siden, men dette er nå blitt en naturlig del av programmet, skriver Brunstad.

Paneldebatt og UiBs satsing på lærerutdanning Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt der UiB-ledelsen diskuterte universitetets rolle i lærerutdanningsfeltet. Prorektor for utdanning, Pinar Heggernes, understreket viktigheten av at forskningsintensive universiteter som UiB satser på lærerutdanning. – Lærermangel er en samfunnsutfordring, og det er viktig at vi utdanner høyt kvalifiserte kandidater som blir godt mottatt i skoleverket. At våre alumni jobber i skolen, er også en verdi i seg selv, sa Heggernes.

Harmonisering og framtidige utfordringer Den nasjonale harmoniseringen av lærerutdanningene, inkludert innføringen av en rammeplan i 2013, har påvirket lektorutdanningen. Den faglige lederen ved Lektorsenteret påpeker at en felles rammeplan kan bidra til å skape tydelighet i utdanningslandskapet, samtidig som de ulike programmene bevarer sine særtrekk. 

Samtidig står lektorutdanningen overfor utfordringer, som konkurransen fra den korte PPU-ordningen. Brunstad fremhever viktigheten av å synliggjøre fordelene ved de integrerte utdanningsløpene: 

– Vi må vise fram de sterke sidene ved koblingen mellom praksis, profesjonsfag og disiplinfag, og sikre at lektorutdanningen fortsatt står sterkt, skriver han i kronikken.