I vinden: Studentene er min viktigste drivkraft

UiB har over tid utviklet et sterkt fagmiljø rundt det japanske språket. Kan du si litt om veien hit?

Det har vært en lang og kronglete, men også spennende vei. Lenge ble faget drevet av vikarer og midlertidig ansatte, med små studentgrupper og oppstart annethvert år. Rundt 2000-tallet begynte antall studenter å øke kraftig, og faren for nedleggelse i stramme tider har kommet og gått. Men kombinasjonen av mange motiverte studenter, velvillig og støttende institutt og etter hvert svært dyktige kolleger har vist seg å bære frukter. Fra høsten starter vi opp med masterprogram i japansk. Det er veldig spennende!

Hva tror du er grunnen til at japansk er blitt så populært?

Inngangsporten er utvilsomt den rike og varierte populærkulturen, med manga, anime, film og musikk som de viktigste sjangrene. For mange unge representerer denne kulturen et forfriskende alternativ til den anglo-amerikanske, som er så allestedsnærværende. Og språket er viktig: de som blir begeistret pleier å ville se tegnefilm på originalspråket - dubber man til engelsk forsvinner nærmest selve poenget.

Hvorfor er det viktig med et sterkt japanskmiljø i Norge?

Jeg er glad for at du sier "sterkt", og ikke "stort", for japansk som fag ville trolig aldri bli veldig stort i et lite land som vårt. Desto viktigere er det med faglig sterke, bærekraftige miljøer med språkferdigheter som viktig komponent. Det har vi nå ved UiO og UiB, som er de eneste institusjonene med fulle studieløp. Slik den geopolitiske utvikling i verden går nå, med Russland og Kina som store, autoritære nasjoner, spiller det demokratiske Japan en nøkkelrolle i øst, og er en viktig alliert for Norge, EU og ikke minst NATO.

Fem kjappe

Rektor for en dag - hvilken sak tar du først tak i?

Det må bli fremmedspråkenes kår i Norge generelt og i høyere utdanning spesielt. Flere av de tradisjonelle fremmedspråkene opplever fallende søkertall, og ved mange skoler kan tilbud falle bort. Engelsk har en selvfølgelig plass både i skolen og i akademia, og jeg er opptatt av at vi må jobbe for å unngå domenetap og overanglifisering av norsk, men de store fremmedspråkene må ikke drukne i den debatten.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Da lager jeg mat og ser på film eller serier. Jeg liker godt å pusle med matlaging, og har fått et lite repertoar av retter, fra alle verdenshjørner. Japan har en fantastisk matkultur, og det snakkes ofte om mat i sosiale sammenhenger. Når det gjelder film liker jeg best det sosialrealistiske, og det spiller ingen rolle hvor i verden filmen er fra, så lenge historien er godt fortalt.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Da drar jeg til Japan i tiden etter Meiji-restaurasjonen i 1868, da Japan åpnet landet for omverdenen etter flere hundre års isolasjon. Man skulle lære av vestlige nasjoner, reiste på studieturer og oversatte vestlig litteratur, filosofi og vitenskap til japansk. Kanskje jeg kunne blitt med Iwakura-delegasjonen, som var på studiereise i to år i USA og Europa, inkludert Sverige og Danmark? Jeg skulle gjerne vært flue på veggen under slike interkulturelle møter.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Jeg har vist utallige japanere rundt i Bergen gjennom årene, og da er det nok utsikt fra Fløyen i godvær samt Troldhaugen som er de sikreste vinnerne. En vandring i smitt og smau på Nordnes er også flott. Er det solskinn, ser jo alt fint ut i denne byen!