UiB feirer 75 år i 2021

– Det vanskeligste av alt var nok å velge hva jeg skulle utelate, sier Anders Johansen.

Professoren i medievitenskap holdt UiBs jubileumsforelesning fredag klokken 12.30. I det siste har han brukt mye tid på å gå gjennom UiBs historie, og erkjenner at den historien er omfattende.

– Skulle jeg få med meg bakgrunnen for vedtaket som ble fattet for 75 år siden, måtte jeg jo også mye lengre tilbake i tid – helt til 1825, faktisk – og det ble ikke noe enklere med det! Det er så mange viktige fag i denne historien, så mange spennende miljøer og prosjekter, så mange imponerende livsverk! Og så er det alt det andre som også hører med: Studentersamfunnet, Studentsamskipnaden … Jeg er full av dårlig samvittighet, sier han.

9. april 1946, på dagen seks år etter invasjonen av Norge, vedtok Stortinget at det skulle opprettes et universitet i Bergen. Det nye universitetet skulle tuftes på tradisjonene fra Bergens museum og bli et breddeuniversitet, basert på nysgjerrighetsdrevet forskning. Samfunnet skulle gjenoppbygges, og Vestlandet trengte kunnskap, forskning og utdanning. I sin gjennomgang av universitetets historie, har Johansen spesielt lagt merke til UiBs samfunnsrolle.

– Sammenhengene mellom universitetshistorien og hele samfunnets historie – politisk, økonomisk og ideologisk. Alle større vendinger i utviklingen til denne institusjonen har skjedd på bakgrunn av endringer i oppfatningen av hva det skal være godt for med den slags kunnskap som vi produserer – og disse endringene er også politiske endringer, sier han.

Hva har overrasket deg når du nå har satt det inn i universitetets historie?

– Hvor mye som har forandret seg, bare i løpet av min egen tid. Jeg begynte å studere høsten 1971, og har blitt her siden, og jeg kjenner meg jo igjen sånn fra dag til dag – men når jeg får anledning til å ta et skritt tilbake og se det hele under ett, blir jeg slått av hvor store forandringene har vært. På sett og vis er det jo samme institusjonen fremdeles, men det er også bare på sett og vis, sier han.

Da Anders Johansen først fikk oppdraget om å fylle 75 minutter, tenkte han at det var en vid tidsramme og lurte på hvordan han skulle fylle den.

– Men så gikk det opp for meg at den er altfor snau når stoffet er så rikt som dette. Jeg har derfor valgt å løfte fram noen lange linjer, noen viktige begivenheter, noen konkrete eksempler – og så tatt sjansen på å overse det aller meste, sier han.