Vil skape fremtidens værvarsling

Publisert

SFI-SØKNADENE: I en serie på fire artikler vil På Høyden presentere SFI-søknadene tilknyttet UiB. Først ut er Bergensskolen i meteorologi, som vil gi oss mer nøyaktige værvarsler enn det som hittil har vært mulig.

For alle som vet litt om meteorologiens historie er det et navn som bør klinge som søt musikk. Det var nemlig ved den opprinnelige Bergensskolen i meteorologi at den moderne værvarslingen ble født. Det var i Bergen Vilhelm Bjerknes, med litt organisatorisk drahjelp fra selveste Fridtjof Nansen, kunne sette seg ned og lage kart over værfronter for første gang i historien. Det er vanskelig å peke på andre områder der vitenskap fra Bergen har mer omfattende anvendelse i dag.

Neste generasjons værvarsel
Det er med andre ord en stolt tradisjon forskere fra geofysisk institutt og Storm Weather Center til daglig opererer innenfor. Og de er ikke mer beskjedne enn at de har valgt å kalle opp SFI-søknaden sin etter en av de historisk viktigste institusjonene på feltet. Så er til gjengjeld ambisjonsnivået høyt:

– Vi vil se på det vitenskapelige grunnlaget for neste generasjons værvarsel, sier instituttleder ved Geofysisk institutt, Nils Gunnar Kvamstø. Han forklarer at dette nødvendigvis må innebære en solid innsats på grunnforskning innen meteorologifaget. Men i tett samarbeid med hovedsamarbeidspartnerne Storm Weather Center og Aanderaa Data Instruments vil de også se på forskjellige anvendelsesområder av nye, mer finmaskete værmeldinger – og forretningsutvikling av disse.

Økt regnekapasitet
– Værvarsling som fag ble for alvor populært under Den andre verdenskrig, og har utviklet seg gradvis til å bli mer nøyaktig og omfattende, sier Svenn Owe Haugland fra Storm Weather Center. Så langt er det imidlertid stort sett datamaskinenes regnekraft som har utgjort den viktigste begrensningen. Jo flere observasjoner du skal regne inn, og jo mer finmasket område du ønsker å lage beregninger for, jo større kapasitet krever det av datamaskinene du bruker. Tidligere førte dette til at vi hadde kun ett felles senter i England som utarbeidet et langtidsvarsel for hele Europa.

De siste par tiårene har imidlertid hastigheten og kapasiteten til datamaskiner økt noe helt enormt.

Vil skape fremtidens værvarsling

SFI-ordningen: I løpet av 2006 vil Norges forskningsråd iverksette en ordning med betegnelsen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Ordningen har til hensikt å bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv. Formålet er å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og næringslivets konkurransekraft.
I midten av juni avgjøres hvilke av de 58 innkomne søknadene som gis status som SFI. På Høyden presenterer alle fire søknadene der UiB-miljøer er sentrale.

Faktaark
Bergen School of Meteorology

Hovedforskningsområder:

  • Studere det teoretiske grunnlaget for forutsigbarhet når detaljeringsgraden økes, og dermed oppnå kunnskap om hvilken type forutsigbarhet vi har og hvor langt fram i tid et detaljert varsel kan inneholde fornuftig informasjon
  • Forbedre den (matematiske) beskrivelsen av noen prosesser i prognosemodellene. Dette gjelder spesielt skyfysikk, turbulens og vekselvirkning med underlaget
  • Utvikle nye måleteknikker og måleinstrumenter for å innhente data til prognosemodellene
  • Sette opp tett nettverk av målinger på utvalgte steder for å verifisere (og avdekke eventuelle systematiske feil i) varslingsmodellene vi utvikler

    Hvor:

  • Ved geofysisk institutt, UiB.

    Partnerere:

  • Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen (vert)
  • Storm Weather Center
  • Aanderaa Data Instruments
  • Statoil
  • Bergen Kommune
  • C-MAP
  • Vegagerðin, Det islandske vegvesenet
  • FL-Group/Icelandair
  • Oppland energi
  • Glommens og Laagens brukseierforening
  • – Metodikken er så god i dag at vi kan si fryktelig mye og nøyaktig om været innenfor et nært tidsrom, forklarer Haugland. Mens regnekapasiteten var begrensningen før, er tettheten i nettverket av målestasjoner et større problem i dag.

    Finmasket målenettverk
    I dag kan været typisk forutsees med rimelig grad av nøyaktighet rundt tre til fem dager frem i tid. Det gjelder mer generelle parametere som gjennomsnittlig temperatur, vindstyrke og nedbørsmengde. Om det blir tjukk tåke på Flesland i kveld, eller om det vil regne på Svartediket om tre timer, er mye vanskeligere å forutse.

    – Skal vi være i stand til det, trenger vi et mer finmasket nett av registreringsstasjoner, og mer nøyaktige instrumenter, forklarer Haugland. Bergensskolen vil derfor opprette et nettverk av 30 nedbørsstasjoner innen et nettverk på 50 ganger 30 km langs kysten av det sydlige Vest-Norge. Innenfor det samme området vil de ha 15 overflatestasjoner, som skal måle vindretning og -hastighet, temperatur og luftfuktighet. I tillegg vil de etablere egne testområder, der de vil gjøre observasjoner på mer finskala. Tre på land, en offshore. Til sammen håper de dette oppsettet vil gi ny innsikt i hvordan været virker – på mye mindre skala enn det man hittil har hatt.

    Fanger opp nye fenomen
    – Meg bekjent opererer ingen med permanente målestasjoner i et så finmasket nett som dette noe sted i verden, sier Kvamstø. Han får støtte av Storm-forskeren Haugland:

    – Det finnes vel strengt tatt ingen som er flinke på en slik skala i hele verden. Dette er relativt nytt, for ikke bare blir det på en mindre skala – det blir å løse opp observasjonene så vi fanger opp fenomen som rett og slett ikke har vært med tidligere, forklarer han.

    – Før har modellene kun kunnet anslå slutteffekten av slike mikrofenomen statistisk, over et stort område. Nå må vi ta dem med i modellene, og stille høyere krav til nøyaktighet, understreker Kvamstø. Det betyr ikke at fremtidens værvarsel kan si om det blir sol på en gitt dato tre måneder frem i tid. Men den skal kunne gi deg nøyaktig oversikt over hvor sterke vindkastene er på Rubbestadneset om seks timer, eller om det vil regne mer på Eidsvågneset enn i sentrum i løpet av natten.

    Stort kommersielt potensial
    Kvamstø og Haugland er ikke i tvil om at det er et stort kommersielt potensial i slike nøyaktige mikroværvarslingstjenester. Om det blir storm i Nordsjøen, kan det påvirke oljeproduksjonen. Nedbør påvirker kraftmarkedet. Skal store lektere ned grunne elver, eller oljerigger ut av en trang fjordarm, kan en centimeters avvik i vannstanden være avgjørende. Turisme, jordbruk og transportindustrien er andre næringsveier som har alt å tjene på bedre værvarslingstjenester.

    – Så langt har det vært lett å få inn partnere til dette samarbeidet, sier Kvamstø. Grunnen til det er åpenbar, mener Haugland:

    – Ingenting påvirker verdensøkonomien som været. Blir dette gjort riktig, er det mye penger involvert, sier Haugland.