Tallet på medisinstudenter i Norge skal økes, mener Grimstadutvalget. Arkivfoto: Ingvild Festervoll Melien
Tallet på medisinstudenter i Norge skal økes, mener Grimstadutvalget. Arkivfoto: Ingvild Festervoll Melien

Vil øke antallet studieplasser i medisin

Fremtidens medisinstudenter kan begynne studiet sitt i Bergen og avslutte det i Stavanger. Det foreslår Grimstadutvalget.

Publisert

Det utdannes for få leger i Norge. Det var utgangspunktet for Grimstadsutvalgets arbeid. Utvalget ledes av medisinprofessor Hilde Grimstad, og torsdag ble rapporten fra utvalgets arbeid lagt frem. Der er et av forslagene at noen studenter begynner studiet sitt ved Universitetet i Bergen, og avslutter det ved Universitetet i Stavanger. Dette skriver Khrono.

Grimstadutvalgets anbefalinger om Stavanger

Grimstadutvalget kommer med 19 anbefalinger. Her er anbefalingene om samarbeid om medisinutdanning i Stavanger.

  • Utvalget anbefaler at en bygger videre på eksisterende samarbeid i en økt satsing på medisinutdanningen i Stavanger, ut fra den erfaringen og kompetansen som UiB og SUS har.
  • Utvalget anbefaler at UiB og UiS som utdanningsinstitusjoner, sammen med kommune- og spesialisthelsetjenestene i Stavanger-regionen, samarbeider om utforming av et helhetlig studieløp, og særlig om de siste studieårene.
  • Utvalgets flertall anbefaler at campusløsningen i Stavanger baserer seg på at en gruppe medisinstudenter tas opp og gjennomfører de første studieårene i Bergen (ved UiB) og de siste årene i Stavanger (UiB–UiS–SUS).

Kilde: Grimstadutvalgets rapport

Dette er i tråd med mange av ideene UiB selv har hatt, gjennom prosjektet Vestlandslegen. Da Khrono snakket med Per Bakke, som er dekan ved Det medisinske fakultetet ved UiB, i sommer, sa han at ideen er at studentene først skal være tre år i Bergen. Deretter skal de ta de siste årene av medisinutdanningen ved ulike sykehus i regionen. Slik kan man bygge opp kompetanse på hele Vestlandet, mener Bakke.

Vil ha ett fakultet

Nå sier Bakke at det som er viktig for UiB, er at det blir ett medisinfakultet på Vestlandet.

— Vi samarbeider gjerne med Universitetet i Stavanger, og de kan gjerne delta i undervisningen av studentene som skal ta sine siste tre år i Stavanger-regionen, og dermed også få ressursene som er knyttet til denne jobben, sier Bakke til Khrono.

På UiB er man overbevist om at en etablering av to fakulteter vil svekke begge fakultetene, og at man vil stå svekket i kampen om forskningsressurser blant annet.

Større fagmiljøer gir sterkere sykehus, med større muligheter til å tiltrekke seg resurser og flinke folk.

Per Bakke

Bakke trekker også fram at en hel annen fordel med vestlandslege-modellen er at det også vil styrke fagmiljøene på de ulike sykehusene på Vestlandet.

— Sykehusene må tilføres ressurser for å kunne ta seg av studentene. Større fagmiljøer gir sterkere sykehus, med større muligheter til å tiltrekke seg resurser og flinke folk, trekker Bakke fram.

Medlemmer av Grimstadutvalget

(Foto: Tor Nielsen, NTNU)

Leder:

  • Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU

Medlemmer:

  • Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB
  • Geir Sverre Braut, professor II, UiS
  • Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS
  • Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet
  • Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University

Han sier at tendensen er at studenter ofte blir der de studerer, og etablerer seg der. Dermed vil ideen om vestlandslegen også bidra til å øke legedekningen over hele Vestlandet.

Bergens Tidende har skrevet flere saker om mangelen på fastleger, senest om Askøy kommune som nå har inngått en avtale med Forsvaret for å få på plass nok fastleger.

Vil ha sin egen

For Universitetet i Stavanger ønsker egentlig å ha sin egen medisinutdanning.

Da Khrono skrev om medisinutdanning i sommer, hadde Universitetet i Stavanger nettopp hatt oppe sak om medisinutdanning i styret sitt. UiS ville hente hjem medisinstudenter som studerer i utlandet, og la dem ta de siste årene av utdanningen i Norge. På sikt er målet å etablere en seksårig legeutdanning i rogalandsbyen.

— Ved UiS ser vi det som viktig at Norge tar en større del av ansvaret med å utdanne leger til helsesektoren i hjemlandet. Derfor er vi glade for at Grimstad-utvalget åpner for at studenter som har påbegynt studier i utlandet kan fullføre tre siste årene ved et lærested i Norge, i alle fall som en midlertidig ordning i utviklingen av et fullt integrert seksårig studieløp. Dette er i tråd med studiemodellen som er foreslått av UiS, sier rektor Klaus Mohn i en pressemelding Khrono siterer.

Vil øke til 1076

47 prosent av norske studenter som velger medisinutdanning, tar utdanningen sin i utlandet. To tredeler av disse studerer i Slovakia, Polen og Tsjekkia, skriver Khrono.

Medisin-dekan Per Bakke vil gjerne samarbeide med Universitetet i Stavanger, men er opptatt av at et medisinsk fakultet skal ligge i Bergen. Foto: Hilde Kristin Strand
Medisin-dekan Per Bakke vil gjerne samarbeide med Universitetet i Stavanger, men er opptatt av at et medisinsk fakultet skal ligge i Bergen. Foto: Hilde Kristin Strand

Dersom flere tar medisinutdannelsen i Norge, vil flere nyutdannede leger få relevant erfaring fra norsk spesialist- og kommunehelsetjeneste. Derfor ble Grimstadutvalget satt ned i 2018. Utvalgtet skulle vurdere om det er mulig å øke antallet studieplasser eller studiesteder, blant annet i mulighet til kapasitet og praksisplasser.

Nå foreslår Grimstadutvalget å øke tallet på studieplasser kraftig, fra 636 til 1076.

Samtidig foreslår de å kutte i støtten til norske studenter som tar legeutdanningen sin i utlandet.

— Utvalget håner studentene med en arroganse vi sjelden har sett maken til, sier Ansas president Hanna Flood i en pressemelding.