Vil ha forsker som leder

Publisert

Bjarne Meidell vil helst ha en professor som ny leder i Forskerforbundet.

– Vi er takknemlige for at UiO stiller seg bak Aaslestad. Det er klokt av dem, sier leder Liv Berit Augestad i Forskerforbundet NTNU. – Vi er én organisasjon, så det er selvsagt viktig utad å vise at vi står samlet innad, mener hun.  

Det er under en måned igjen til Forskerforbundet velger ny leder. Lokallaget ved UiO har allerede avgjort at de kommer til å stemme på NTNU-professor Petter Aaslestad, som er innstilt av valgkomiteen, og ikke sin egen hovedtillitsvalgte Kristian Mollestad, som også har signalisert at han ønsker å stille.

Vil ha forsker som leder

Ledervalg i Forskerforbundet
* Nåværende leder Bjarne Hodne sitter ut 2012.
* Ny leder og nytt styre for perioden 2013–2015 velges 17. oktober.
* NTNU-professor Petter Aaslestad er innstilt som leder. Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO Kristian Mollestad er foreløpig eneste motkandidat. Etter den manglende støtten fra eget lokallag vurderer han ikke å stille likevel.
* Forslaget til nye styremedlemmer inkluderer UiOs prorektor Inga Bostad.
* Forskerforbundet er en fagorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning, museer og kulturminnevern. Har i overkant av 18 000 medlemmer. Er tilsluttet hovedorganisasjonen Unio.

Ikke nødvendigvis fordi de mener Aaslestad er best, men på grunn av viktigheten av å ha et godt forhold til de andre, store lokallagene, har leder Eivind Balsvik i Forskerforbundet ved UiO forklart overfor Uniforum. Disse går inn for Aaslestad.

– Et «hvis» som ikke er der
Det var lokallaget ved NTNU som foreslo Aaslestad overfor valgkomiteen. Og han har lokallagets enstemmige støtte, forteller lokallagsleder og professor i bevegelsesvitenskap Liv Berit Augestad.

– Eivind Balsvik sier at UiO-laget stilte seg bak Aaslestad fordi de ønsket å ha et godt forhold til de andre, store lokallagene. Hva mener han med det, tror du?

– Det må du spørre ham om. Jeg tror ikke jeg skal tolke det. Men vi er én organisasjon, så det er selvsagt viktig utad å vise at vi står samlet innad. Mollestad var dessuten til intervju hos valgkomiteen, så han er jo ikke oversett akkurat.

– Ville det skadet forholdet mellom UiO og NTNU, dersom UiO hadde gått inn for Mollestad?

– Jeg ville ikke vinklet det på den måten. På møtet i oktober skal medlemmene velge den beste. Da følger vi noen spilleregler, og vi respekterer valgreglene.

– Ville dere blitt sinte eller skuffet dersom UiO stilte seg bak Mollestad?

– Vi er takknemlige for at UiO stiller seg bak Aaslestad. Det er klokt av dem.

Hvis de ikke hadde gjort det, da?

– Det er et «hvis», som ikke er der, sier Augestad.

– Bør være en professor
Mens Aaslestad er professor, har Mollestad bakgrunn som teknisk-administrativt ansatt. Ikke alle anser dette som likegyldig.

Førsteamanuensis i zoologi Bjarne Meidell leder lokallaget ved Universitetet i Bergen. Der diskuterte de problemstillingen på prinsipielt nivå i vår, og kom fram til at de mener lederen bør være professor.

– Hva med en førsteamanuensis, ville ikke det vært bra nok?

– Det er vanskelig å si. Vi har vel sagt at det er naturlig at det er en professor. Det hadde vært det beste, sier Meidell.

– Hvorfor det?

– Det er på grunn av kommunikasjonen utad. Spesielt overfor departementer og lignende.

– De vil ta en forsker mer seriøst?

– En professor.

– En professor vil nå bedre fram med Forskerforbundets budskap?

– Vi har en viss antakelse om det. Det handler ikke nødvendigvis om at en professor har kvalifikasjoner som en teknisk-administrativt ansatt ikke kan ha. Men om at det er viktig at lederen er på et likeverdig nivå for eksempel med forhandlingsmotparten i lønnsforhandlingene. Det skal man per definisjon være, og professortittelen sikrer det.

– Blir hysjet ned
Ifølge Meidell har Forskerforbundet endret karakter de senere årene. Fra å være et fellesråd for vitenskapelige ansatte har organisasjonen blitt et bransjelag for ansatte innen høyere utdanning.

– Er det negativt at teknisk-administrativt ansatte i det hele tatt er medlem?

– Jeg skal ikke si det, selv om en del medlemmer uttrykker skepsis. Spørsmålet kommer til overflaten ved jevne mellomrom, men blir hysjet ned. Jeg mener det ville vært legitimt med en slik debatt, men har ikke nødvendigvis noe behov for det selv.

Til tross for synspunktet om at lederen bør være en professor, tror ikke Meidell det ville skadet forholdet mellom de to lokallagene dersom UiO hadde støttet opp om Mollestad. Han er heller ikke sikker på hva Balsvik mente med å si at lokallaget i Oslo har valgt å støtte Aaslestad framfor Mollestad fordi de er opptatt av å ha et godt forhold til de andre, store lokallagene.

– Ville dere blitt skuffet dersom lokallaget ved UiO hadde stilt seg bak Mollestad?

– Nei, vi hadde trodd de skulle gjøre det.

På spørsmål om Bergens-laget er bekymret over at foreningen er eller kan bli for Oslo-dominert på toppen, peker Meidell på at det var han selv, som leder for valgkomiteen for Forskerforbundet sentralt, som for seks år siden foreslo dagens leder, UiO-professor Bjarne Hodne.

– Bør ha internasjonal erfaring
Augestad ved NTNU avviser at det ville vært vanskelig for lokallaget hennes å godta teknisk-administrative Mollestad som organisasjonens nye leder.

– Nei, det er ikke det som er poenget. Det handler om hvem vi tror kan bli en god leder. Og det igjen handler om blant annet erfaring, kompetanse, strategisk tenkning og internasjonal erfaring.

– Internasjonal erfaring?

– Vi ønsker å se mer på forskjellene og likhetene i forskning og utdanning mellom Norge og andre land, for eksempel de skandinaviske landene, men også resten av Europa og USA. Ellers er forskeres internasjonale tilknytning mye oppe nå til dags, det samme er studentutveksling på alle nivåer.

– Forskerforbundet er en fagforening?

– Ja. Men for å danne politikk og for å følge utviklingen, er det viktig med samarbeid, erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging med andre land. Norge er et lite land.

– Mener dere at lederen for Forskerforbundet må være forsker?

– Det er ikke der tyngden ligger på hva vi mener utgjør en god leder. Personlig mener jeg det er et pluss dersom lederen har gått gjennom en akademisk skolering: At vedkommende har doktorgrad, har veiledet stipendiater, har publisert og så videre. Men mange teknisk-administrative ansatte har jo også etter hvert doktorgrad, så dette er ikke entydig.

Dersom Forskerforbundets leder er professor, kan det sikre at vedkommende oppfattes av departementene som en likeverdig motpart, for eksempel underlønnsforhandlingene. Det tror lokallagsleder Liv Berit Augestad ved NTNU. Foto: Solveig Mikkelsen (Universitetsavisa)

– Helheten i styret er viktig
– Er det viktig for en leder å ha fagforeningsbakgrunn eller for eksempel kjenne til ulike tariffsystemer? Vil det være et pluss, på samme måte som det å være forsker?

– Det er viktig at styret er satt sammen av medlemmer med ulik spisskompetanse. Jeg tror ikke det er nødvendig for lederen å sitte med all kunnskapen alene. Helheten er det viktige. Men Aaslestad har vært i lønnsforhandlinger som dekanus og via NOKUT, så han er ikke helt uten erfaring på området.  

– Lokallagslederen ved Universitetet i Bergen mener at Forskerforbundets leder bør være professor, fordi han eller hun da blir en likeverdig part overfor departementene, blant annet i lønnsforhandlingene. Hva tenker du om det?

– Det er et godt argument. Jeg tror også at det kan ha en viss betydning, sier Augestad.