Tre nye SSF-er til UiB

Bergen skal lede tre av de nye sentrene for fremragende forskning. - Dette er svært verdifullt, ikke bare for sentrene i seg selv, men for hele universitetet, sier rektor Sigmund Grønmo.

Birkeland Center for Space Science, Centre for Cancer Biomarkers, og Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health kan snart regne seg som Senter for Fremragende Forskning.

Birkeland Center for Space Science
Birkeland Center for Space Science har professor Nikolai Østgaard som prosjektleder. Senteret skal øke kunnskapen om strømfeltene rundt jorda, partikkelskurer fra rommet, nordlys, gammaglimt og andre koblinger mellom Jorden og rommet. Dette legger grunnlag for bedre varsling av romvær og økt trygghet for GPS, TV-signaler, betalingssystemer og andre satellittbaserte tjenester. Det årlige beløpet senteret vil få fra Forskningsrådet er 16 millioner kroner.

Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health
Hvert år dør 8 millioner barn i lav- og mellominntektsland. Mange kvinner dør i forbindelse med fødsler. Mange dødsfall, sykdommer og fødselskomplikasjoner kunne vært unngått med enkle midler. Senteret skal bidra til å forbedre helsen for mor og barn ved å studere effekten av helsetiltak i land sør for Sahara og i Sør-Asia. Professor Halvor Sommerfelt skal lede prosjektet, som vil få 17,7 millioner kroner i årlig støtte.

Centre for Cancer Biomarkers
Senteret har som mål å flytte grensene for vår kunnskap om hvordan kreftceller og deres fysiske naboceller samhandler. Senteret skal utvikle ekspertise for identifisere biomarkører som kan brukes for å lokalisere og behandle aggressiv kreft. Prosjektleder for kreftforskningssenteret er professor Lars Andreas Akslen. Forskningsrådet oppgir at senteret vil få om lag 17 millioner kroner hvert år.

Centre for Mental Disorders Research
I tillegg til de tre sentrene som blir ledet fra Bergen, deltar UiB i stor grad til en av de andre SFF‘ene. Målet til forskningsgruppen er å finne pålitelige biologiske markører for schizofreni og bipolare lidelser. Dette senteret blir ledet fra Universitetet i Oslo, men tre av de åtte involverte professorene jobber ved UiB: Kenneth Hugdahl, Vidar M. Steen og Stephanie Le Hellard.

– Deler av de genetiske analysene og hjerneforskningen vil skje i Bergen. Vi vil også ha hovedansvar for undersøkelser av hørselshallusinasjoner hos pasienter med schizofreni, sier professor Kenneth Hugdahl.

Han er tilknyttet både UiB og Haukeland universitetssykehus, og har tidligere fått ERC-midler til å forske på hvordan hørselshallusinasjoner oppstår hos personer som har schizofreni.

Tretten nye sentre i alt
Det blir fire sentre i Oslo, tre i Bergen, fire i Trondheim, ett i Ås og ett i Tromsø. De nye sentrene vil få over 200 millioner kroner hvert år i maksimalt to femårsperioder, etter en midtveisevaluering omtrent tre og et halvt år etter oppstart.

Kvalitet og merverdi
Konkurransen for å få et av de 13 nye sentrene har vært skarp. Hele 139 forskningsmiljøer ønsket å bli SFF. Av disse ble 29 med til den siste og avgjørende runden. Etter en grundig søknadsprosess ble det i dag offentliggjort hvem som slapp gjennom nåløyet.

Forskningsrådet har i evalueringen lagt vekt på vitenskapelig kvalitet når søknadene har blitt vurdert. Den vitenskapelige kvaliteten på den planlagte forskningen og senterets nøkkelpersoner har veid tungt. I tillegg har Forskningsrådet lagt vekt på forhold som merverdi ved å organisere forskningen i et senter, internasjonalt og nasjonalt samarbeid, kjønnsbalanse, etikk og miljøkonsekvenser.

Verdifult for hele UiB
– Jeg benytter anledningen til å gratulere de tre sentrene hjerteligst. De har fått en meget prestisjefylt status, som er et resultat av langsiktig satsning på kvalitet over mange år. Dette er svært verdifullt, ikke bare for sentrene i seg selv, men for hele universitetet, sier Grønmo.

Han er klar på at også andre forskningsmiljø ved UiB har gjort en stor innsats i konkurranse om å få SFF-status.

– Alle som var i finalen fortjener stor ros, for det er svært prestisjefylt å nå dit. UiB vil ikke bare bidra til de tre sentrene som er opprettet, men også til senteret som ikke nådde opp i finalen, sier Grønmo.

God uttelling
Sammen med store deler av ledelsen ved UiB er han på vei til Transatlantic Science Week, som er et samarbeidsprosjekt mellom norske myndigheter og nordamerikanske utdanningsinstitusjoner. Og Grønmo legger ikke skjul på at det er hyggelig å møte kollegaer med tre nye SFF i baklommen.

– Det er en svært verdifull profilering av UiB at vi har fått tre SFF. Vi har fått en veldig fin uttelling ved at tre av fire UiB-kandidater i finalen gikk videre, og i forhold til UiBs størrelse har vi kommet godt ut, sier Grønmo.

– Solide miljøer
– All erfaring tilsier at disse 13 nye sentrene vil levere forskning som vil sette varige spor i årene som kommer. Dette er allerede solide miljøer, som med denne langsiktige bevilgningen vil ha alle muligheter for å markere seg i den internasjonale forskningsfronten, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén til Forskningsrådet.

Mens ordinære bevilgninger vanligvis gis for en treårsperiode, har SFF-ene mulighet for støtte i inntil ti år. Dette gir institusjonene mulighet til å omstrukturere miljøene og opprette nye samarbeid underveis.