Sudokumester lærer bort kunstene

Publisert

I høst vant hun NM i sudoku, denne uken er hun tilbake til informatikkmiljøet for å avsløre noen av triksene. Randi Moe har trappet ned hjernetrimmen - men sudokufeberen har ikke helt sluppet taket.

Det var tiåringen i huset som ba mamma om å delta i de innledende runder til norgesmesterskapet. I siste time logget hun inn på internett og sikret seg plass til finalen som fant sted i Oslo i november. Etter en times hardkjør for de små grå, havnet Randi Moe, med bakgrunn som forsker i informatikk, øverst på pallen. I den nordiske finalen kapret hun bronsemedaljen.

Sudokumester lærer bort kunstene

Om sudoku:
SuDoKu, også kalt su doku, er et tallkryssord som går ut på å plassere sifre i rutemønstre. Det klassiske og opprinnelige rutemønsteret består av 9×9 ruter som igjen er delt inn ni mindre bokser på 3×3 ruter. Oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 en gang. På denne måten inneholder hver 3×3-boks alle sifrene én gang. Vanskelighetsgraden i sudoku kommer an på hvor mange tall som er fylt inn.

(kilde: sudoku.no)

Seminar om Sudokustrategier
Randi Moe skal holde forelesning om ulike sudokuteknikker i store auditorium 2144 på Høyteknologisenteret, torsdag 26. januar kl. 14.15. Arrangør er Institutt for informatikk.
 
Les mer om hele seminarserien 

Tvilling og trilling og…
Et rutenett med ni horisontale rader, ni vertikale kolonner og ni bokser - det er utgangspunktet for den japanske hjernetrimmen som har gått som en farsott over Europa de siste par årene. I 2005 ble store deler av den norske befolkningen smittet. Overalt sitter folk og tenker som det knaker for å få tallene fra 1-9 til å figurere kun én gang i hver rad, kolonne og boks.

Torsdag 26. januar er Moe på en snarvisitt i informatikkmiljøet ved UiB. Instituttet arrangerer i vår en seminarserie, og på den første samlingen er sudokumesteren blitt bedt om å gå gjennom noen av de metodene hun bruker for å løse kompliserte brett. Hun vil også presentere andre teknikker som er blitt beskrevet i internasjonal litteratur om emnet.

- Når man leser om de ulike metodene, virker de gjerne veldig kompliserte i begynnelsen. Mange ganger viser det seg imidlertid at det nettopp er slik man selv har jobbet, bare at man ikke har satt ord på det før, sier Moe og nevner navn som ”tvilling”, ”trilling”, krysspeiling og eliminasjon.

- Jeg har aldri likt å starte med å føre inn hjelpesifre, det som mange kaller ”blyantmetoden”. I begynnelsen er det så mange muligheter at det ofte forvirrer mer enn det oppklarer, og fokus på logisk tenkning forsvinner lett i et omstendelig bokholderi. Med svært vanskelige brett kan man likevel bli tvunget til å starte tidligere med hjelpesifre for å finne mønstre som kan utnyttes.

– Men hva er tvilling og trilling?

– Tvillinger er to tall som bare kan være i to bestemte ruter innenfor en rad/kolonne eller boks enten fordi de er de to eneste tallene i disse to rutene eller fordi de to tallene finnes som kandidater kun i disse to rutene. Resultatet er uansett at tvillingtallene kan fjernes fra alle andre ruter i boksen eller raden, og alle andre tall kan fjernes fra de to rutene tvillingtallene okkuperer.  Tilsvarende er trillinger tre tall som til sammen dekker tre ruter innenfor en boks eller en rad/kolonne.

Styrke den logisk sans
Moe har alltid hatt sterk sans for logiske resonnement, noe som også er bakgrunnen for hennes faglige veivalg. Grunnen til at så mange er hektet på sudoku tror hun bunner i at det i tillegg til å være lett tilgjengelig, gir en stor tilfredsstillelse når en oppdager mønsteret og får oppgaven til å gå opp.

På Institutt for informatikk jobber man også med å lage algoritmer som kan gi kjappe løsninger på kompliserte logiske og matematiske problemer. Sudoku er et eksempel på et relativt lett formulert problem, men der løsningen ofte er avansert.

– Det er jo utviklet dataprogrammer som løser sudokuoppgaver, og i første fase av NM ble faktisk en deltaker luket vekk fordi det var mistanke om slike hjelpemidler, forteller Moe.

Men noe slikt ville vært helt utelukket for norgesmesteren - poenget er jo å styrke den logiske sansen.

– Det har jo også vært et stridsspørsmål om det er juks å gjette. Det påstår en del puritanere. Jeg mener imidlertid at gjetting er et definisjonsspørsmål. Av og til må man bruke intuisjonen, og tar man et valg ut fra få alternativer, vil jeg kalle det for kvalifisert gjetting, smiler Moe.

Hun innrømmer hun har vanskelig for å la være å gripe etter blyanten når hun kommer til sudokuoppgavene i avisene, men understreker at hun har lidenskapen under kontroll.

– Det som er fint er jo at dette spillet kan brukes for å få opp interessen for logikk og problemløsning blant skoleelever og studenter. Det er i hvert fall lett å bli hektet, sier hun.